Hevn uten  nåde

Iskald og velspilt thriller der utallige lik flyter i kjølvannet av en desperat far.

Saken oppdateres.

Sist helg fulgte Liam Neeson sin kone Natasha Richardson til graven. Kommende helg er han aktuell som lidende far i «Taken» på norske kinoer.

I filmen spiller han den tidligere CIA-agenten Bryan Mills, som har pensjonert seg for å være nær datteren Kim (Maggie Grace). En utakknemlig oppgave, siden han må kjempe mot sin bitre ekskone og hennes steinrike ektemann. Motvillig lar han seg overtale til å la den barnslige 17-åringen reise på ferie til Frankrike. Alt snus på hodet når han hører over telefonene at Kim bli kidnappet av noen ondsinnede albanere, mens han sitter hjelpeløs på et annet kontinent. Med hjelp av sine hardslående ferdigheter, begynner Mills å lete etter sin øyestein. Fra en saktmodig og melankolsk begynnelse skrus tempoet snart opp til full guffe, mens regissør Pierre Morell holder spenningen konstant.

Stilen er glossy minimalistisk, biljakten gjennom Paris' gater heftig og volden brutal. «Taken» vandrer i de blodige fotsporene til «Hvem var Jason Bourne». Samtidig er den umiskjennelig preget av produsent Luc Besson, som også har skrevet manuset. Den prisbelønte filmskaperen har tidligere stått bak «Nikita» (1990), «Leon» (1994) og «Det femte element» (1997). Også denne gangen beskriver han skyggesiden av samfunnet og et hensynsløst fransk byråkrati der kortsiktig vinning og ambisjoner går foran enkeltindividet. Underverdenens menneskehandel med pene jenter blir fremstilt i all sin groteske gru.

Nordirske Neeson (som fikk sitt gjennombrudd i «Schindlers liste») gjør en sterk tolkning av den desperate faren på leting etter sitt barn. Smerten og nådeløs hevnlyst står omtrent risset inn i ansiktet, mens han tråler den franske skyggesiden. Den blir fremstilt heller klisjéfylt, med kopparrede politimenn, skurkaktige østeuropeere og arabere med kniver. Mye minner om Bruce Willis tid storhetstid som potent actionhelt. Uten å sky friske skuddvekslinger, knuste strupehoder og brekte bein leverer Neeson heftig action uten for mye dialog.

 
På forsiden nå