Tålmodighetsterror

Premieren på «Collateral Damage» ble utsatt fordi handlingen ble overgått av virkeligheten. Og nå er filmen mer unødvendig enn noensinne.

Saken oppdateres.

Dette er filmen som på en måte ble innhentet av skjebnen og fikk PR i bøtter og spann - helt ufortjent, viser det seg. Tanken var nok at suksessoppskriften med hollywoodsk noia-historie og macho-stjerne som reddende engel skulle heve dette til kassasuksess. Men så kommer til og med den muskelspillende Arnold Schwarzenegger til kort, selv om han fysisk ruver mer enn noen gang før. Selve intrigen kan gi en følelse av at manusforfatterne (David og Peter Griffiths) har profetiskE evner, for dette er en produksjon fra uskyldens tid, det vil si før 11. september 2001.

Like fullt dreier handlingen seg om terrorister som forsøker å sprenge en skyskraper i småbiter, og helten (Arnold) er sannelig brannmann. Her forenkles det noe, for terroristene - ledet av en geriljahøvding i Colombias jungel - bekjempes effektivt av brannmannen, som tar saken i egne hender og bedriver utenrikspolitikk bevæpnet med balltre.

Regissør Davis, som tidligere har vist talent for action («Jaget»), mislykkes her med det meste. Schwarzenegger knuser replikkene mellom velutviklede kjever og gir fansen litt valuta for pengene. For oss andre blir filmen terror mot tålmodigheten.

Martin Norvik

På forsiden nå