Brillefin idyll

Snurrig japansk historie om å senke skuldrene og bare være lykkelig i nuet.

Saken oppdateres.

Den stramme universitetsprofessoren Taeko ankommer en av øyene i Okinawa, den subtropiske øygruppen sør for Japan, på jakt etter et sted uten mobildekning. Fremme på hotellet møter hun den tilbakelente hotelleieren Yuji, vimsete Haruna og den eldre, ordknappe Sakura. Sakura-San kommer hver vår for å dele ut kvernet is på stranden, og lede lokalbefolkningen i en eiendommelig form for morgengymnastikk. Til å begynne med gjør urbane Taeko opprør mot det tilbakelente og familiære øysamfunnet. Men en visitt på det kommunistiske nabohotellet åpner øynene hennes for gleden over å sitte i en stol og bare «skumre».

 



Sjarmerende «Briller» var en av snakkisene under årets filmfestival i Trondheim. Den er en fin, liten film om å dyrke øyeblikket uten at den på noen måte blir klam. Karakterene er finurlig og underholdende fremstilt som en sprø gjeng matglade livsnytere fylt av indre ro. Og utsikten mot havet og de lett falmede fargene har den samme terapeutiske virkningen på en travel dag hundrevis av kilometer unna. Etterpå er det som om sommeren har kommet på snarvisitt i sjelen. For hva som er viktig, handler ofte om hvilke briller som sitter på nesen.

 
På forsiden nå