Vargs kamp med Kniven

De faste og beste elementene er på plass.

Saken oppdateres.

VARG VEUM – Skriften på veggen



Norsk krimthriller



Regi: Stefan Faldbakken



Med: Trond Espen Seim, Bjørn Floberg, Petronella Barker, Lene Nystrøm, Nikolaj Lie Kaas, Martine Johansen, Eivind Sander





I regntunge Bergen slår Stefan Faldbakken til med en åpningssekvens i «Skriften på veggen», hvor både tempo og effekter vekker minner om regissørens knallharde debutfilm «Uro».



Så er hopper handlingen seks år fram i tid, og sceneforandringen er total: Sollyset flommer over vestlandsbyen, og Varg Veums liv er med all tydelighet forvandlet. Den rastløst kamplystne bohemen er på boligjakt sammen med vakker livsledsager Karin (Lene Nystrøm), som etter eget utsagn har klart å temme den vidløftige privatetterforskeren. Han stiller seg riktignok litt spørrende til det, og Karin ser vi påfallende lite til i fortsettelsen.





Varg Veums forsøk på å roe ned i «Skriften på veggen» går ellers ut på å begynne som lærer, - akk ja, man kan jo tenke seg hvordan det vil gå. Og allerede første skoledag rippes det opp i reflekser fra åpningssekvensens tragedie.



Filmens sterke side er fordypningen i Vargs indre og ytre kamp i et oppgjør med sin egen fortid. »Skriften på veggen« er spesielt viktig fordi den slår an tonen for den nye serien på seks filmer.





Vi vil utvilsomt komme stadig tettere inn på Gunnar Staalesens romanfigur. Som det blir sagt av Bjørn Flobergs alltid suverent underspilte politiveteran Jacob Hamre: Denne gang jobber ikke Varg med saken, han er saken. Slik får skuespiller Seim sin største utfordring i rollen hittil. Han har gjennom de tidligere Varg-filmene skapt et fascinerende antihelt-portrett, som får nye, spennende trekk her.



Heller ikke i Faldbakkens instruksjon er hele persongalleriet overbevisende, ved siden av Seim og Floberg er unge Martine Johansen et åpenbart talent, mens danske Nikolaj Lie Kaas er i en divisjon for seg med sin enorme gjennomslagskraft som mystiske Kniven. Derimot virker foreldreparet (Barker/Sander) forsømt og havner i overspill. Sekvensen med farens hevnaksjon er helt uforløst.





Ellers foregår selve oppklaringen ved å følge altfor tydelige spor; det er for lite thrillerspenning i historien. Som Hamre sier, - det hender at Varg snubler over viktige spor, - denne gangen kan han ikke unngå det.

 
På forsiden nå