Islamsk terrormoro

Opp som en løve og ned som en skinnfell med imponerende konsekvens.

Saken oppdateres.

FOUR LIONS



Regi: Christopher Morris



Med: Benedict Cumberbatch, Preeya Kalidas, Riz Ahmed, Julia Davis, Darren Boyd, Arsher Ali





Beksvart britisk komedie gjør noe av det samme med muslimsk terror som «Life Of Brian» gjorde med kristendommen.



Går det an å le av unge, muslimske briter som drømmer om å reise på terrorleir til Pakistan, for så å komme tilbake og sprenge seg selv og deler av London Maraton i lufta? «Four Lions» prøver å få oss til å gjøre det. Selv om latteren tidvis setter seg fast i halsen, og selv om det er et vondt, ubehagelig alvor under den ekstreme komedien, så viser «Four Lions» en vilje og tidvis evne til å nærme seg noen av vår tids mest brennbare tema med latter som våpen.



«Four Lions» foreløpig har vært mer kontroversiell før premieren i England enn etter. At den dessuten har vært en brukbar publikumssuksess så langt, tyder på at filmen har fått til noe av det den prøver på. Filmet i røff, reportasjestil, presenterer filmen seg som en slags dokumentar. Fire britiske muslimer med jihad i blikket planlegger hvordan de skal ære sin sak ved å bli selvmordsbombere.



Ved å skildre en gjeng klossete wanna-be-terrorister som oppfører seg som om alt er en lek, går filmen fra høyt til lavt når tøys og tull vekselvis blandes med brå, brutal død og kamp mot terror som minner om virkelighet. Gjennom det blir filmen en komedie som tidvis er grotesk morsom, tidvis grotesk og ubehagelig.



«Four Lions» er svart, rå og hemningsløs, men verken så kynisk eller hjerteløs som den kan låte som. Etter som de mest oppegående av typene innser hva som er i ferd med å skje, går filmen inn i etter-11. september-traumet med større mot enn de fleste filmene som har berørt tematikken. Like mye som å le av fundamentalistiske terrorister inviterer filmen til å se det absurde i en situasjon hvor frykt, hat og fordommer gir næring til det ekstreme.



Det er ting det er vanskelig å le av her, men i all sin syke, brutale og morsomme gru går «Four Lions» opp som en løve og ned som en skinnfell med imponerende konsekvens, på godt, morsomt og vondt.



 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå