Ukoselig med drill

Syk, speisa norsk skrekkfilm av franskmenn, om seriemorder med drill, som borer i hodet til nordmenn og fyller på med olje.

Saken oppdateres.

MØRKE SJELER
Norsk grøsser
Regi: Cesar Ducasse og Mathieu Peteul
Med: Morten Rudå, Ida Elise Broch, Kyrre Haugen Sydness



Som film er «Mørke sjeler» symptom på to trender: At det internasjonale skrekkfilmmarkedet er stort og mangfoldig, med få grenser for hvor sært et grøsseropplegg kan være, så lenge det er noen referanser til sjangeren. Dessuten at det i år ser ut til å komme historisk mange norske filmer som er laget uten offentlig støtte.



Begge deler vises på mer vondt enn godt i «Mørke sjeler», som lider så mye under å være dårlig spilt og ujevnt skrevet og regissert at den nærmer seg en kalkun på norsk. Samtidig gjør den noen grep, og har en slags politisk brodd, som gjør selve opplegget vel så fascinerende og interessant som mange av de siste års norske villmarksgrøssere med tenåringer på hyttetur.



Et par av de minst dårlige scenene blander en slags samfunnskritikk med en syk David Lynch-aktig tone og et forsøk på oljestenket zombiefilm lagt til dagens Norge. Det vises at de herrer manusforfattere/regissører Ducasse og Peteul har kjennskap til og kjærlighet til sjangeren. At de forsøker å mane fram skrekk og gru ved å hente fram grums fra det norske oljeeventyret, er rått og friskt tenkt.



Dessverre er det ikke bare flere av personene i filmen som gaper over mer enn noen klarer svelge. Fra start som en slags splatter-variant av Einar Øklands klassiske novelle «Black & Decker», går «Mørke Sjeler» lenger enn som så. Mannen i oransje kjeledress som driller i stykker hodene til et tredvetalls nordmenn i løpet av handlingen, fyller også på med noe, slik at ofrene blir en slags oljezombier.



Hovedproblemet til filmen er at den vakler så ujevnt i stil og tone at den altfor ofte blir ufrivillig komisk, mer enn skremmende. At Henrik Scheeles politisjef etter seriemorderens herjinger klager over at han har fått fylkesmannen på nakken, tyder på at de franske manusforfatterne ikke helt har taket på norske forhold.



Selv habile skuespillere som Kyrre Hauden Sydness og Ida Elise Broch sliter i en film som ser mye mer skremmende ut enn den er. Til å være en egenfinansiert skrekkfilm skal «Mørke Sjeler» ha en viss ros for å legge lista høyere enn slike vanligvis gjør. Det hjelper bare litt når resultatet tidvis har blitt så corny som her. Et visst kultpotensial kan likevel påregnes, blant mørke sjeler.



Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå