Koselig med kolonihage

Noen av årets beste skuespillerprestasjoner i strålende, hverdagslig ensemblespill om en funksjonell familie og deres feilbarlige venner.

Saken oppdateres.

Film
ANOTHER YEAR
Britisk drama
Regi: Mike Leigh
Med: Jim Broadbent, Lesley Manville, Ruth Sheen, Imelda Staunton, Oliver Maltman





Den ellevte kinofilmen til Mike Leigh var i mine øyne, sammen med kinoaktuelle «Om Guder og Mennesker» og den thailandske gullpalmevinneren «Onkel Bonmee som kan erindre sine tidligere liv» de tre klart beste og mest spesielle filmene i hovedkonkurransen i Cannes i fjor. Leigh er en av mesterne i britisk sosialrealisme, mann bak flere mørke, misantropiske storverk på kino og tv. Det kan se ut som om han har blitt muntrere på sine eldre dager.



Mens den dysfunksjonelle familien i økende grad har blitt hovedmotiv for mye av det som skrives av dramatikk for film, tv og teater, presenterer Mike Leigh her noe så sjeldent som en funksjonell familie. Et lykkeligere voksent ektepar enn Jim Broadbent og Ruth Sheen, kan jeg ikke huske å ha sett i en god film. Selv deres voksne, helt greie sønn har et godt forhold til dem.



Mothakene, skuffelsene, de morsomme pinlighetene og de store og små dramaene rundt det å omgås, kommer gjennom familiens møter med venner og slekt. Vi følger det voksne, stødige ekteparet gjennom fire årstider, hovedsakelig rundt spisebordet, i kolonihagen eller med et glass for hånden.



Leighs forrige film, «Happy Go-Lucky» var en sjarmerende bagatell med irriterende munter musikk og et fyrverkeri av en hovedrolle egnet til å enten sjarmere eller irritere. «Another Year» en på alle måter bedre orkestrert film. Det diskutable elementet er om Lesley Manvilles rolle som familiens litt for hvitvinsglade, middelaldrende, single venninne, konstant på sjekker'n, blir en karikatur. Jeg synes hun fungerer, ikke minst som humoristisk motor for de andre rollene.



At to av Leighs favorittskuespillere briljerer i hovedroller slik skuespillere på rundt 60 nesten sjelden får rom til på film, overrasker neppe folk som har sett noen av Leighs andre filmer. Det som gjør «Another Year» til noe mer enn et ganske koselig familiedrama eller en voksen høstsonate om livet og sånn, er bipersonene, som gjennom typer, situasjoner og spill gjør «Another Year» til en av de beste filmene til Leigh.



Tre av dem er på et nivå som gjør at relativt beskjedne roller blir stående og dirre av levd liv og forspilte muligheter. Imelda Stautons åpningsscene som sliten, forknytt og skuffet eldre kvinne, måten Peter Wight skaper en type av hvordan han desperat spiser og drikker, eller David Bradleys framferd som lang, taus enkemann gjør «Another Year» til en begivenhet i ensemblespill over hele linja.



Tilsynelatende enkelt slentrer personene og årstidene forbi. Utviklingen i handling og personer åpenbarer små og store drama, skildret med nyanser og stemninger filmskapere flest ikke er i nærheten av å fange på film. Derfor er dette en film som vil bli stående. Morsom er den også, i sin bittersøte skildring av hvordan enda et år rusler avsted, for en gruppe mennesker.



UKENS ØVRIGE PREMIERER:

«Easy A»
«Hereafter»
«Morning Glory»
«Mørke sjeler»

 
        
            (Foto: Filmweb)

  Foto: Filmweb

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå