Vondt og vakkert i Japan

Bildene, musikken og scenografien gjør filmatiseringen av Haruki Murakamis mest kjente roman til en perle, selv om den er ujevn.

Saken oppdateres.



FILM
«NORWEGIAN WOOD»
Japansk-vietnamesisk drama
Regi: Anh Hung Tran
Med: Rinko Kikuchi, Kenichi Matsuyama, Kiko Mizuhara



Kulten rundt den japanske forfatteren Haruki Murakami vil bidra til at denne filmen vil bli diskutert i årevis. Når en av hans mange påstått ufilmbare bøker for en sjelden gangs skyld har fått forfatterens tillatelse til filmatisering, kunne det knapt vært av en mer kledelig regissør.



LES OGSÅ: Murakami i sikkerhet

Vietnamesiske Anh Hung Tran fikk debutprisen i Cannes for «Duften av grønn papaya om morgenen» i 1993. Hans versjon av «Norwegian Wood» tyder på at han har noe av det samme forholdet til musikk og detaljer som forfatteren. Jeg har ikke lest boka, men kan underskrive på at filmen fungerer på egne premisser, som betagende melankolsk tidsbilde og trist historie fra 1960-tallets Tokyo. Filmen tar sin tid, lar dramaet flyte langsomt.



For langsomt vil noen mene, men eksepsjonelle kvaliteter, visuelt som lydmessig, gjør «Norwegian Wood» til en betagende film å være i. Mens traumene i norske «Pax» overforklares, verbalt som visuelt, dyrker Tran antydningens kunst.

UKENS ØVRIGE FILMPREMIERER:



En mer velkledd, lekker film har knapt vært på norsk kino siden Tom Fords «A Single Man». Kenichi Matsuyama spiller den unge studenten som i formative år preges sterkt av sitt forhold til to unge kvinner, hvorav den første blir psykisk syk. Filmen er tidvis på grensen til å bli for pen for all smerten den også rommer, men det balanseres, ikke minst av musikken og lyden.



Beatles-sangen er selvsagt med, men det er to andre, overraskende musikalske søyler som styrer filmen unna nostalgi- og klisjefellene. Radioheads gitarist Jonny Greenwood sørger for gode musikalske mothaker, mens et nennsomt utvalg av det tyske krautrockbandet Can bidrar til at retropreget aldri blir glossy eller overtydelig. Så kan de mer nerdete telle hvor mange skjorter hovedpersonen har på seg i løpet av historien, i en film hvor balansen mellom vakre og det vonde vakler forbløffende finstemt.



«Norwegian Wood» står eller faller på i hvilken grad den stemningsmalende måten å fortelle historien på sklir inn. Derfor er det en film som vil dele publikum, både lesere og nykommere til denne delen av Murakamis univers. Fra mitt sittested er filmen klart severdig og særdeles hørverdig.

 
På forsiden nå