The Hold Steady fikk sitt store gjennombrudd med «Boys and Girls in America» fra 2006, og de av oss som oppdaget dem den gangen kan glede oss over at New York-bandet er enda et hakk bedre på «Stay Positive».Den store styrken til The Hold Steady er at de har mye mer i ermet enn en kan forledes til å tro ved å høre dem tilfeldig som bakgrunnsmusikk. Det fengende gitar- og pianodrevne kjøret gjør det lett å sammenligne dem med energisk, 70-talls Springsteen, men bandet klarer kunststykket å gi sin klassisk amerikanske og jordnære blåsnipp-rock et tilsnitt både av Replacements-aktig punkenergi og elegant, storslått drama. Ikke minst er tekstforfatter Craig Finns detaljrike og dyptpløyende historiefortelling stadig noe for seg selv. Der forrige plate var en feiring av fest og ungdom, er disse historiene mer balanserte og ettertenksomme. Framtidsoptimisme, enten det gjelder kveldens fest, sommeren eller livet, har en tendens til å surne kraftig i Finns univers. Her er dop, sprit, fomlete sex, kniver og blod, men også et grunnlegende håp og et stort hjerte for hverdagsmennesket.Musikken har heldigvis ikke mistet noe av sin jublende, intense energi, og «Stay Positive» er like massiv, hardtslående og fleskete som forgjengerne. Men låtkvaliteten er bedre og jevnere enn noensinne, virkemidlene er flere og mer varierte. Det gjør «Stay Positive» til bandets beste plate og en av de desidert sterkeste rockutgivelsene i 2008. The Hold Steady er noe så formidabelt som et streit, direktekommuniserende rockband som samtidig er noe mye mer og større.HØYDEPUNKT: «One For the Cutters» og «SlappedActress»
