Søkklastet med traumer

Sjelden har en flytur mellom Stockholm og Oslo vært lengre. Overtydelig drama så søkklastet med traumer at det blir pinlig.

Saken oppdateres.

Film
«PAX»
Norsk drama
Regi: Annette Sjursen
Med: Ellen Dorrit Petersen, Kyrre Haugen Sydness, Ida Elise Broch, Samuel Fröler, Kristoffer Joner



Nesten syv år etter den svært ujevne, men tidvis velspilte «Min misunnelige frisør», er omsider Annette Sjursens andre spillefilm klar for kinopremiere. Det er sjelden noe godt tegn at filmers premieredato flere ganger blir utsatt. Den som har ventet på «Pax» har dessverre ikke ventet på noe godt.



En rekke dyktige skuespillere fra Norge og Sverige befolker en skjebnetung flight mellom Stockholm og Oslo på en turbulent tur. Dessverre mangler det ikke engang en danske for at filmen etter hvert utvikler seg mer og mer mot en ufrivillig, pinlig vits.



UKENS ØVRIGE FILMPREMIERER:



Intensjonene er åpenbart de beste, en slags «Hawaii Oslo» i lufta, en såkalt «flettverksfilm» søkklastet med vonde og ubearbeidede følelser. Her er bl.a. paret som har mistet et barn i en trafikkulykke, en lege som har gjort en dødelig feilvurdering, en ung kvinne som har vært i kloster – og en koffert med et hjerte i.



Det er mulig å se forsonende trekk ved at filmen prøver å behandle vanskelige, alvorlige og voksne tema. Problemet er at den gjør det på en måte og med et patos som gjør at det etter hvert blir vanskelig å ta den alvorlig. Plagede, tankefulle mennesker i pene nærbilder med teatralske replikker er vanskelig å skru til dirrende film. Det hjelper ikke å pøse på med høystemt musikk eller ballader av Christer Alsos heller.



Det er interessant å se Ellen Dorrit Petersen her, sammenlignet med i Ole Giævers «Fjellet». I begge filmene spiller hun kvinne som sliter i samliv etter traumatisk ulykke. Begge filmene har konstruert, symbolvennlig setting, for å bore i menneskelige drama. Mens historien i «Fjellet» avdekkes tilforlatelig i spillet mellom hovedpersonene, pøser «Pax» på med bilder, drømmer, symboler og flashback. Dramaet blir rett og slett overlesset.



Kyrre Haugen Sydness og Ida Elise Broch sliter nesten like mye med materialet de har fått å spille på her, som de gjorde i olje-zombie-filmen «Mørke sjeler». Det er ikke deres skyld at «Pax» tar opp konkurransen med den om å være årets hittil dårligste norske film. Når han som lege presenterer seg for hennes eks-nonne i flysetet, sier han: «Jeg er kirurg på Nordens største traumeavdeling».



Det er ikke det at enkelte av scenene fra dramaet i lufta ikke matcher Hollywoods katastrofefilmer som er problemet til «Pax». Mange millioner ekstra til mer realistisk flytrøbbel hadde neppe gjort filmen bedre. Det er alle historiene og måten de er fortalt på, som gjør at filmen på vondt og verre fortoner seg som noe i nærheten av Nordens største traumeavdeling, uten at det egentlig gjør særlig vondt.

 
        
            (Foto: FILMWEB)

  Foto: FILMWEB

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå