Du må itj færra te Mexico

Løfterik britisk debutant får mye ut av lite budsjett i snikende sci-fi-grøss hvor deler av Mexico er infisert av monster fra en annen planet.

Saken oppdateres.



Film
MONSTERS
Britisk sci-fi-thriller
Regi: Gareth Edwards
Med: Scoot McNairy, Whitney Able



Det er kanskje urettferdig å sammenligne det norske endetidsdramaet «Mennesker i Solen» med denne britiske debuten med monster i tittelen og et opplegg som låter som action i hundremillionersklassen. Filmene har imidlertid noen paralleller i stemning og tematikk. Dessuten har Gareth Edwards i følge britisk presse laget filmen for rundt fem millioner kroner, eller en brøkdel av en middels norsk spillefilm.



I stil og opplegg fortoner «Monsters» seg et sted mellom den eminente sørafrikanske «District 9»(2009) av Neill Blomkamp og John Hillcoats «The Road»(2009). Som den første har den en dagligdags, underspilt tilnærming til det utrolige som skaper en guffen, realistisk stemning. Som den andre er filmen en mørk vandring i en verden ødelagt av mennesker, vel så mye som monster.



Filmen starter med å fortelle at nordlige deler av Mexico er infisert etter at et romskip med vevsprøver av liv fra en annen planet styrtet der for seks år siden. USA har bygd en mur mot grensa til Mexico og forsøker å nedkjempe de lunefulle udyrene med alle midler. Vi får dramaet gjennom en journalist på jobb i katastrofeområet, som plutselig får beskjed om å geleide sjefens datter trygt hjem til USA.



Som i mange gode lavbudsjetts spenningsfilmer spiller Gareth Edwards mer på skuespillerne og antydningens kunst enn på spesialeffekter og monsterkamp. Troen på at en mur mot Mexico holder det skumle forfallet unna USA, gir filmen dimensjoner slike filmer sjelden har. To unge, ukjente skuespillere bærer godt, selv når historien roter seg litt bort.



«Monsters» vinner mye på å satse på mennesker, landskap og effektiv bruk av bilder og lyd, uten å fortelle med teskje. At nordlige deler av Mexico er utrygt på grunn av skumle, rare skapninger underdrives nærmest i filmen. Det gir ekstra rom for skuespillerne, og regissør Edwards største fortrinn: En historie og et manus som passer til innpakningen.



Selv om den ikke er like raffinert, original og gjennomført som «District 9» er «Monsters» i likhet med den en film som vil gi regissør og skuespillere en stor dytt videre i karrieren. Det som på papiret kan virke som et andrerangs B-filmopplegg, åpenbarer på lerretet talent i de fleste ledd.



 
På forsiden nå