Tidsleken terrorthriller

En thriller om en soldat i en annen manns kropp for å avverge terror, kan fort bli årets variant av «Inception».

Saken oppdateres.



Film
SOURCE CODE
Am. thriller
Regi: Duncan Jones
Med: Jake Gyllenhaal, Michelle Monaghan, Vera Farmiga





Bortsett fra en ukledelig, sappy, moraliserende slutt, er «Source Code» en smart, velgjort spenningsfilm som holder høyt nivå det meste av den eksplosive torturen den tar oss med på - og med på - og med på. For folk som har sett mye film vil, vil historien virke som en finurlig krysning av komedien «Groundhog Day» hvor Bill Murray våkner opp til den samme dagen om og om igjen og moderne teknothrillere rundt tid og virkelighetsplan som «The Matrix» og fjorårets storsuksess «Inception».





Britiske Duncan Jones er åpenbart en bra mann for et slikt opplegg. Han er sønn av David Bowie og debuterte imponerende med det eksistensielle lavbudsjetts-sci-fi-dramaet «Moon» i 2009. Da hadde han hovedsakelig en skuespiller og månen å spille på. Her har han langt større budsjett og en rekke gode amerikanske skuespillere fra nest øverste hylle.





Uten å røpe for mye, starter filmen med at en spesialsoldat fra Afghanistan våkner i en annen manns kropp, på et tog i USA, og etter hvert får beskjed om at hans oppgave er å bidra til å avsløre en terrorhandling. Jake Gyllenhaal spiller mannen som ikke helt vet hvem og hvor han er, men at han må finne ut hvem av hans medpassasjerer som har plassert en bombe på toget.





Chris Bacons musikk blir i voldsomste laget, men det er klasse over hvordan filmen presenterer og etter hvert spiller på et opplegg så finurlig at en viss toleranse for mer enn ett virkelighetsplan på film kreves for fullt utbytte. Som smart, velregissert og spennende underholdningsfilm av den litt avanserte typen, har «Source Code» mye for seg, det meste av ferden.





Dyktige folk i birollene og godt grep om både spenning og den menneskelige siden av dramaet gjør «Source Code» til fartsfylt sci-fi-action som prøver på så mye på en gang at det er godt gjort å få til såpass mye av det. I en kjedeligere filmskapers hender ville ikke finalen vært til å holde ut, men siden Jones mestrer såpass høy fart det meste av ferden, får man delvis tilgi at slutten har en tone som skjærer litt mot resten av filmen.















 
På forsiden nå