Tilbake til godset

Fantastiske Mia Wasikowska, flott ensemble og gjennomført regi i det beste som har skjedd klassisk, britisk 1800-tallsroman på film siden Ang Lee gjorde Jane Austen.

  Foto: FILMWEB

Saken oppdateres.

Film
JANE EYRE
Amerikansk-britisk drama
Regi: Cary Fukunaga
Med: Mia Wasikowska, Michael Fassbender, Jamie Bell, Judi Dench



Denne imponerende gjennomførte filmversjonen av Charlotte Brontës klassiske roman fra 1847 er et godt eksempel på hvordan nye og litt overraskende krefter kan løfte en gammel institusjon til store høyder. Uten at det framstår som om det er tuklet med materialet. «Jane Eyre» ser ut slik en filmatisering av en gammel, engelsk gods-roman om kjærlighet, stolthet, plikt, arv og frihetstrang skal se ut.



Her er flere generasjoner av britiske toppskuespillere, grådighet, mørke hemmeligheter, et praktfullt gods, tåkelagt landskap og menn med kinnskjegg som snakker så det er en fryd å se og høre. De fleste som har vært på kino de siste årene, burde fått med seg at Michael Fassbender er en strålende skuespiller som hever enhver film han gjester, selv når det er «X-Men» eller for Tarantino.



Det er derfor ikke overraskende at Fassbender er eminent som godseier Rochester som faller for den standhaftige, unge jenta som arbeider som guvernante i hans hus. Det er likevel australske Mia Wasikowska i tittelrollen som gjør denne versjonen av «Jane Eyre» til en liten begivenhet. 20-åringen fra Australia er en av de yngste som har gjort rollen, men det spørs om noen noen gang har gjort henne til en sterkere og stoltere ung kvinne på film eller tv.



Mens Jane Austens romaner har skapt jevnlige bølger på film og tv, har tv-serien vært det mest brukte formatet for «Jane Eyre». I mine øyne lykkes denne filmversjonen bedre enn BBCs i og for seg solide tv-serie fra 2006 som gikk på NRK for et par år siden. Regissør Cary Fukanaga debuterte imponerende med det røffe, meksikanske samtidsdramaet «Sin Nombre» som gikk på norsk kino i 2009. Her viser han godt lag med en helt annen type film og historie.



Foruten ensemblespill og effektiv bruk av gods og landskap gjør filmen gode grep i måten den stokker kronologien og løfter fram flukt og frihetstrang. Eneste svakhet ved filmen er et par scener rundt avsløringen av godseierens mørke hemmelighet. De funket ikke særlig godt i den forrige tv-serie-versjonen heller, og er åpenbart en utfordring å forløse helt godt i levende bilder. Ellers har den amerikanske regissøren med god hjelp av sin italienske filmkomponist gitt sin versjon av en erkebritisk fortelling en stil og en ramme som gjør «Jane Eyre» til en klassisk film av en klassisk roman.

 
        
            (Foto: FILMWEB)

  Foto: FILMWEB

På forsiden nå