Avansert action på autopilot

Trykket heves flere hakk i trinn tre av Transformers - også takket være 3D-effekten.

Saken oppdateres.

Film
TRANSFORMERS 3
Amerikansk action/sci-fi
Regi: Michael Bay
Med: Shia LaBoeuf, Tyrese Gibson, Patrick Dempsey, John Malkovich, Ken Jeong, Frances McDormand, Alan Tudyk

Etter å ha sett «Transformers 2» («Revenge of the Fallen», 2009) var jeg nokså overbevist om at en eventuell oppfølger skulle få passere uten mitt nærvær. Men nå er treer’n her, og sannelig byr den på en forvandling -positiv sådan - etter mine begreper. Mye av det samme, naturlig nok, men også noen nye takter.

Og dette er en filmsjanger som absolutt henter ny uttrykkskraft sett gjennom 3D-briller.

De mest dedikerte Transformers-tilhengere ser kanskje annerledes på det, men for en som mer sporadisk har vært innom dette universet (tegneserien er utgangspunktet), tjener den aktuelle filmen på at menneskene her er sterkere inne i et bilde som før var enda mer robot-dominert. Transformers er jo forvandlingsdyktige roboter, med to grener som står fiendtlig mot hverandre, de sympatiske Autobots og de krigerske Deceptors.

I de to foregående filmene er kamphandlingene stanset bl.a. ved heldig og dyktig inngripen av den ganske uanselige Sam Witwicky (Shia LeBoeuf), som nå får bedre armslag og dessuten unnes noen roligere scener sammen med Carly (Rosie Huntington-Whiteley). Dette gir rom for et spill mellom kontrastene i stoffet, det lille mennesket mot en overhendig hard teknologisk verden.

Litt eventyr-nostalgi gir en historisk forankring i romfartskappløpet og den kalde krigs atmosfære.

Dette skjedde den tiden da månelanding var noe mer enn politisk retorikk. En oppdagelse av et havarert romskip på månens bakside (originaltittel: «Dark of the Moon») blir utløsende faktor for en ny konflikt. Med en viss ironi tilfører storartede skuespillere som John Turturro (utvidet rolle denne gang) og ikke minst Frances McDormand, som med metallstemme lar replikkene skjære gjennom robot-larmen. For ikke å snakke om John Malkovich, hans konsernleder gir uttrykket jobbintervju et nytt innhold.

Men for all del, robotene dominerer etter hvert som de store kampscenene drønner i vei i Michael Bay-regi på autopilot. Det tar sin tid, filmen varer over to og en halv time, uten at det blir kjedelig.

 
På forsiden nå