Arabisk vår i suppa

Bedre enn Brüno, men ikke på nivå med Borat. Sacha Baron Cohens nye oppvisning i politisk ukorrekt humor treffer og putrer høyt og lavt.

Saken oppdateres.



Film
THE DICTATOR
Amerikansk komedie
Regi: Larry Charles
Med: Sacha Baron Cohen, Anna Faris, Ben Kingsley



Den britiske komikeren Sacha Baron Cohen har fornyet og sprengt grensene for den brede, politisk ukorrekte filmkomedien med «Borat» (2006) og «Brüno» (2009). Fra tv-reporter fra Kasakhstan i USA, via østerriksk homo og moteikon er komikeren tilbake med ny figur, diktatoren Aladeen i et nordafrikansk, arabisk land.

Som de to forløperne er filmen regissert av Larry Charles. I stil og innhold plasserer den seg et sted i mellom, med rå humor rundt politikk, verdenssituasjonen og sex, med en viss brodd mot USAs selvbilde som selve definisjonen på moderne demokrati.

Tittel og deler av innhold gir en viss assosiasjon til Charlie Chaplins «Diktatoren» (1940). Som den kommenterer også «The Dictator» verdenssituasjonen, men mer som en serie sketsjer enn som tidløs filmkomedie.

Folk som ikke kjenner typen eller humoren kan bli støtt av en film som driver dristig gjøn med 9/11, tortur og den spente situasjonen mellom Iran og Israel. En del amerikanere og kinesere vil sikkert også provoseres av en kinesisk leder som får maktkick av å kjøpe seksuelle tjenester av mannlige amerikanske filmstjerner.

I en tid da humor og politisk korrekthet diskuteres mer enn på lenge her til lands, er Sacha Baron Cohen et godt eksempel på hvor drøy det er mulig å være, og likevel slippe unna med det meste. «The Dictator» er ujevn og Cohen begynner å bli forutsigbar i sine provokasjoner, men mange av grepene funker her også.

«The Dictator» har scener, tonesatt av arabiske versjoner av R.E.M. og Marvin Gaye, som vil få mange til å le av en mannssjåvinistisk jødehater og demokratimotstander – i en film laget av en komiker som tilsynelatende holder ingenting hellig, men som i sin grensebrytende harselas hovedsakelig sparker oppover.

 
På forsiden nå