Iskalde fronter

Politi mot kriminelle i rått oppgjør uten klare grenser mellom venner og fiender.

Saken oppdateres.

Den klassiske beleiringsfilmen én gang til, - det tåler vi godt.

Lang rolleliste med bare toppnavn bidrar til at nyversjonen av

John Carpenters «Assault on Precinct 13» (1976) virker lovende.

Et par ufyselige scener drar ned, ellers er det bra, grovkalibret

actionunderholdning. Det skal noe til å gi situasjonen

troverdighet, men slikt kan tydeligvis skje i et politidistrikt

(Detroit) med det ulykkessvangre nummer 13: Her er alt forfalt og

bortimot forlatt ettersom utkant-stasjonen skal nedlegges.

En fangetransport havarerer i uværet, og de kriminelle blir

midlertidig plassert i den nedleggingsklare politistasjonen med

mangelfullt utstyr og skral bemanning. Blant fangene er en

storfisk, gangsterlederen Bishop (Laurence Fishburne) med bl.a.

en politimanns liv på samvittigheten. Spenningen er stor mellom

iskalde fronter. En tungt bevæpnet gruppe gjør seg klar til å

befri de kriminelle. Den prekære situasjonen viser seg å være mer

ladet enn som så, for her krysses interessene. Uten klare

skillelinjer mellom venn og fiende blir oppgjøret komplisert.

Dermed holder det ikke med en ren actionløsning, det må også gis

plass til forklaring - m.a.o. litt dialog mellom skuddsalvene.

Skuespillere med spisskompetanse, John Leguizamo («Moulin Rouge»)

og hip-hop-stjernen Atkins i kombinasjon med enorm erfaring

(Dennehy og Byrne) sørger for at spillet løfter kampen over

ordinær politi-og-røvere-standard.

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå