Mitt liv som katt

FILM: Ikke like magisk som Chihiro og hennes hekser, men sjarmerende om en ung jente på bomtur til kattenes skjulte rike.

Saken oppdateres.

Forventningene er store når det japanske animasjonsstudioet Studio Ghibli lanserer en ny film, spesielt etter Chihiro og heksene, som vant både Oscar og Gullbjørnen i Berlin.

Fortellingen om Chihiro var et fyrverkeri av fantasi, fortellerkunst og farger. I «Katteprinsen& raquo; er alt et hakk mindre imponerende, men resultatet er uansett en sjarmerende og fin filmopplevelse.

Den unge skolejenta Haru redder en katt fra å bli påkjørt. Katten viser seg å være prins i kattenes skjulte rike, og snart er Haru utpekt til å bli hans brud med værhår, spisse ører og mjau i vokabularet. Nysgjerrig, men skeptisk blir hun brakt til Katteriket der transformasjonen mot pels og poter starter. Snart blir det klart at hun ikke er særlig lysten på å leve livet som katteprinsesse.

Filmen er visuelt lekker med enkle, stilistiske tablåer, og oppfinnsom i opptegningen av kattekarakterer som alt fra livvakter til ubehøvlede kongelige. Fortellingen er imidlertid forbausende ordinær og forutsigbar. Den foregår til tider i et høyt og livlig tempo, men slapstick og språklige vittigheter er langt mer nøkternt brukt her enn i animasjonsfilmene som har kommet fra de amerikanske animasjonsstudioene de siste årene.

& laquo;Katteprinsen» handler om oppvekst og om å finne seg selv, med et overuttalt budskap om å være den man er. Eventuelle referanser til japanske eventyr går hus forbi i kinosalene her, men av vestlige nøkkelfortellinger finner vi både litt Alice i Eventyrland og litt Trollmannen fra Oz;.Borte bra, men hjemme bes er tonen også her, uansett hvor grønt gresset ser ut til å være på den andre siden.

 
På forsiden nå