«Utdrikningsslaget» følger de tre gamle venninnene og brudepikene Regan (Kirsten Dunst), Gena (Lizzy Caplan) og Katie (Isla Fisher) gjennom en natt fylt med kokain, oppkast og horeprat før de morgenen etter skal gifte bort Becky (Rebel Wilson), som er siste delen av firkløveret.
Før du spør: Ja, «Utdrikningsslaget» er et forsøk på å kaste seg etter «Bridesmaids» sin suksess med et par lånte ark fra manuset til «The Hangover». Og ja, det lukter hastverk og andrerangs kvalitet av alt fra skuespillet til tekstingen. Men «Utdrikningslaget» introduserer også et par originale ideer. Dessverre er ideene å lage komedie uten sympatiske karakter, og med en omvendt setup – punchline-struktur som gjør at du alltid vet hva som kommer før det kommer.
Der «Bridesmaids» var barnslig og rå på en smart måte, er «Utdrikningsslaget» barnslig og rå på en måte som ikke bare er dum, men provoserende. Og der «The Hangover», til tross for mange andre tvilsomme kvaliteter, i hvert fall klarte å ha en stigende intensitetskurve, skrur Leslye Headland alle karakterene sine opp til maks fra første sekund i «Utdrikningsslaget». Resultatet blir at karakterene aldri kan overraske oss og vi blir sittende og se på luften som sakte siver ut av ballongen. Når Katie kaster opp i badekaret etter en overdose – en time før bryllupet – tenker jeg ikke «for en overraskende og morsom vending», men heller «det tok overraskende lang tid».
Det finnes to lyspunkter som trekker filmen opp fra eneren. Gena leverer flere replikker som blir morsomme fordi de godt beskriver filmen. Blant favorittene er «det der var ikke morsom i det hele tatt» og «det er en lang historie, uten noe godt poeng», i tillegg finnes det en halvmorsom dialog mot slutten av filmen. Når Gena til slutt spør «tror du vi kommer til å klare oss» kjenner jeg likevel med en gang at det innlysende svaret er: «hvorfor skulle jeg bry meg?»
