Høyt spill i Bond-action

Nye grep og ny mann i hovedrollen gir litt rusten agentserie mer futt og fart.

Saken oppdateres.

Sannelig slår Agent 007 overbevisende tilbake: «Casino Royale» har akkurat de nødvendige impulsene som kan vitalisere serien. Daniel Craig som «nye» James Bond skal ha mye av æren.

Mange spenningsmomenter altså for den store tilhengerskaren før premieren på ny James Bond-film. Fornyelse synes helt nødvendig fordi serien har vist tretthetstegn, og slikt tåles ikke i agentbransjen. «Rutinen redder Bond» noterte vi etter forrige innslag – «Die Another Day» (2003).

For ti år siden meldte vi om en «James Bond med nye kort» i «GoldenEye» med Martin Campbell som regissør og Pierce Brosnan som ny hovedfigur. Nå er Campbell tilbake, vraker Brosnan – men har til gjengjeld Mr. Craig som nytt kort. Denne gangen er det mer enn noensinne behov for et ess, ettersom sentrale dueller utkjempes ved spillebordet. Den nye Bond kan psyke ut hvem som helst med his blue eyes only.

Tro likevel ikke at handlingen er dempet, her kommer tvert imot en knallhard action – basert på Ian Flemings første bok om James Bond. Flyplasscenene er maktdemonstrasjon i actionstil. Opplegget er post 9/11-preget i en verden med terrorangst, men tar også tilbakeblikk for å kaste lys over hovedpersonen: Hvorfor er han blitt som han er? Hvem er han egentlig?

Dette takler Daniel Craig overbevisende uten å virke tynget av tradisjoner skapt av forgjengerne. Her er imponerende fysisk utfoldelse og intensitet, samtidig som agentens lett snobbete livsstil mer enn antydes, – Craig aksler den skreddersydde smokingen med en connerysk eleganse. Bonds myndige oppdragsgiver (alltid imponerende Judy Dench) setter ham her inn i kampen mot én av terrorismens bakmenn, som må bekjempes i hasardspillets kyniske miljø. Det gufser av danske Mads Mikkelsens Le Chiffre, men hans skurkestatus er kanskje i meste laget understreket i ytre trekk.

Selv om den handlingsmettede historien i spennet fra tortur til idyll holder høyt trykk, kunne nok filmen tåle noen kutt. Men – det måtte i så fall ikke ramme sekvensene som menneskeliggjør den tross alt sårbare Mr. Bond, som blotter et uvant følsomt sinn i forholdet til Vesper Lynd. Spilt av Eva Green blir hun noe langt mer forlokkende og farlig for sin macho motstander enn Bond-babes flest.

James Bonds sarkastiske bemerkninger er sjeldne i «Casino Royale», hvor tøff kapitalkamp og steile stålkonstruksjoner gir rammen. Noe av selvironien savnes, mens det oppleves befriende at dyrkingen av tekniske duppeditter er dempet.

Den nye Bond-filmen fornyer serien gjennom mange grep, og mon tro om ikke de viktigste skyldes «Crash»-regissør Paul Haggis medvirkning på manuskriptet.

 
På forsiden nå