Besk latter fra Midtøsten

Julenissen løper rundt med kniv i magen, mens Arafat er en rød ballong, i besk komedie fra Jerusalem. GUD GRIPER INN

Saken oppdateres.

En absurd komedie med tragiske undertoner fra Jerusalem som starter med at en julenisse løper rundt med en kniv i brystet, forfulgt av sinte barn, er kanskje den av årets julefilmer som har mest på hjertet. Det som gjør «Gud Griper Inn» til en god og sterk film, til mye mer enn et velment og dypfølt partsinnlegg, er at regissøren gjennom et skarpt og bittersøtt blikk har skapt et filmatisk univers hvor konflikten i Midtøsten blir scene for en absurd komedie. Palestinske Elia Suleiman har både skrevet og regissert og spiller hovedrollen i en poetisk knyttneve av en film som har hentet priser ved en rekke festivaler, fra Cannes til Chicago. Filmen var nylig i nyhetsbildet fordi Oscar-akademiet nektet å godkjenne nominasjonen av filmen. Det hadde ikke noe med kvaliteten på filmen å gjøre, men opprinnelsesstaten. Filmen har ennå ikke vært vist på kino i Israel. «Gud Griper Inn» kombinerer på sjeldent vis et brennende engasjement med et frekt og poetisk filmspråk, samt et skarpt blikk for det tragikomiske ved menneskers evne til å gjenta seg selv i smått og stort. Filmen veksler mellom høyt og lavt, mellom sinte menn og barn med ball, mellom krig og kjærlighet. Et sentralt motiv i dramaet er en israelsk veisperring. Den er befolket av soldater som kjeder livet av seg og en filmatisk uhygge gjennom hverdagslige situasjoner som stadig står i fare for å utarte. I ly av denne kontrollposten møtes et par, fra hver sin side av veiposten, i et klaustrofobisk forsøk på kjærlighet. Filmen klarer på egenartet vis å forløse engasjement og sinne til et drama som lever sitt eget, underfundige liv. Av og til sporer det nesten av, med scener som veksler fra realisme til dataspill-lignende opptrinn. «Gud Griper Inn» er ingen nøytral film og gir seg heller ikke ut for å være det. Så er det heller ikke en film som diskuterer den store situasjonen, men snarere en film som griper fatt i de små situasjonene, de små menneskene. Ut av det har det blitt en lidenskapelig, absurd og svart komedie som på originalt vis får sagt noe om hvordan en fortvilt situasjon oppleves av noen som er oppi den.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå