Ikke veldig morosame

Den hjemmesnekra nordnorske parodien på «Kill Bill» blir mer pinlig enn morsom litt for fort.

Saken oppdateres.

Sjelden har en norsk film fått så mye oppmerksomhet for så lite. Teamet bak skal ha ros for å ha klart å stunte en film som på sitt beste er råere og marginalt mer sjarmerende enn mange påkostede amerikanske parodifilmer. Dessverre holder ikke materialet til stort mer enn én artig sketsj.

Folkets kanonpris: Stem her!

Strukket til spillefilm med dårlig lyd, er «Kill Buljo» en film som på sitt verste virker svært amatørmessig. På det jevne fortoner den seg som nordnorsk arvtager til Herodes Falsk og Tom Mathiesens humorforsøk i levende bilder. Som norsk, politisk ukorrekt parodi på Quentin Tarantinos «Kill Bill»-filmer har filmen flere artige tilløp, men de fleste av dem er bedre på papiret og på trailer enn i spillefilm.

Det starter hemningsløst og godt med en massakre i en forlovelsesfest for samiske Jompa Tormann. Den same- og kvinnefiendtlige lensmannen Sid Wisløff ser ut over likene og sier at han gir satan i alle de døde samene. «Men i og med at dæm har drept Banana Airlines ha dæm gjort det personlig for meg», sier han i filmens beste scene.

Filmen låter tynt, men ser ikke så verst ut til å være laget på minimalt budsjett, med effektive stilistiske lån fra Tarantino.

Dessverre er den ujevnt dårlig spilt, dårlig skrevet og så spekket med analhumor at historien tidlig mister grepet og blir påtrengende langtekkelig.

Som spillefilm betraktet tryner «Kill Buljo - The Movie» mye mer enn den treffer. I tillegg til Tarantino serveres parodier på fiskeslosex à la Knut Erik Jensen og hillbillyvoldtekt à la «Piknik med døden».

Regissør Wirkola har de beste replikkene som politimann, mens hovedrolleinnehaver Stig Frode Henriksen vinner mer på snedig oppsyn enn på barten.

Den største prestasjonen til «Kill Buljo - The Movie» er at folkene bak har klart å få presse og publikum til å tro at filmen er en begivenhet. Det er den ikke.

Den er artigere tenkt enn gjort. Om Studen-tv'n hadde laget dette, ville noen ledd, noen få ha blitt provosert, men de færreste ville snakket om eller sett det. Sånn sett legger filmen lista for norsk filmkomedie lavt. Rett under beltestedet. Selv om det er mulig å ane et slags talent i denne suppa, burde det ikke være særlig avskrekkende å hoppe på filmkomedie etter Wirkola.

 
        
            (Foto: FILMWEB)

  Foto: FILMWEB

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå