Apokalypse  snart

Vakker og snikende britisk spaceodyssé om et romskip på vei mot sola med en atombombe i siste forsøk på å redde jorda.

Saken oppdateres.

DU BESTEMMER Å RETS FILM! - FOLKETS KANONPRIS





Hvem skulle trodd at årets beste romskipsdrama skulle være britisk? Nå var både Stanley Kubricks «2001 Romodyssé» og Ridley Scotts «Alien» laget av briter, men at det gamle blaffet Danny Boyle skulle komme opp med en strålende spacethriller har ikke akkurat ligget i kortene. At «Sunshine» er laget på relativt sparsomt budsjett og fortoner seg som en slags kombinasjon av de ovennevnte klassikerne, gjør ikke saken verre.

Den britiske regissøren Danny Boyle satte sitt stempel på 90-tallskulturen med dopkomedien «Trainspotting» (1996). Etterpå dro han til Hollywood og laget middelmådige filmer med store stjerner, inkludert filmatiseringen av den unge kultforfatteren Alex Garlands «The Beach» med Leonardo DiCaprio i 2000.

Deretter var det tilbake til tv-jobbing for Boyle. Noen av oss trodde hans karrière var over, før han overraskende og sammen med Garland, revitaliserte zombiesjangeren med «428 Days Later» i 2002, om et England angrepet av et mystisk virus som gjorde folk til daudinger. En imponerende og forfriskende sjangerfilm.

 

Her fortsetter Boyle og Garland med en ny skildring av jorda på kanten av stupet, denne gang i stjernekrigsjangeren. Vi er i en nær framtid. Sola er i ferd med å slukne, jorda i ferd med å fryse. Planetens siste håp er et romskip lastet med en gigantisk atomladning, på vei mot sola for å detonere sprengladningen slik at sola igjen kan stråle og gi liv til oss her nede.

Hele filmen utspiller seg i og rundt romskipet, med stort sett lite kjente skuespillere, bortsett fra Cillian Murphy som her nesten bokstavelig talt framstår som et stjerneskudd. Mannskapet blir stadig mer «lost in space». Dramatiske hendelser underveis skaper både tett og storslått dramatikk, i et drama som etter hvert handler om overlevelse, vitenskap, tro, menneskelige feil, og evnen til å ofre seg for andre.

 

Utsøkt fotografert, med mektig bruk av musikk (Underworld) fortoner filmen seg som en besnærende blanding av en gammel Pink Floyd-video fra framtiden og en klaustrofobisk stemningsgyser fra verdensrommet. Filmen får mye ut av ganske lite og framstår på et vis som en slags space-variant av Darren Aronofskys aktuelle «The Fountain». I den voksende bølgen med filmer om vitenskapens, menneskehetens og planetens kamp mot tida, er «Sunshine» en effektiv og godt laget spacevariant. Til tross for en del ekkel gru, er det først og fremst en slående vakker film, som viser at 90-tallshelten Danny Boyle på ingen måte har sluknet som filmskaper. Her stråler han mer enn på lenge i et stykke skikkelig stjernekrig på film.

 
På forsiden nå