Slett ikke fantastisk

Superhelter redder verden igjen, men det tar liksom ikke av. Fantastiske Fire framstår som andrerangs i filmsammenheng.

Saken oppdateres.

Også den andre filmen om «Fantastic Four» framstår som en påkostet B-film i superheltsammenheng. B-filmer med stil kan være å foretrekke framfor elefantsyke A-filmer i denne sjangeren. Det nærmeste kapittel to i denne filmsoga er stil og snert, er når en aldrende mann blir nektet adgang i superheltbryllupet som innleder filmen. «Men jeg er Stan Lee!», sier han fortvilet. Vakten gir ham hardt beskjed om at her kommer ingen inn uten invitasjon.

Stan Lee er Marvel Comics-pioneeren bak noen av tegneserieverdenens mest populære superhelter som Spiderman, Hulken, X-Men og The Fantastic Four. Noen av dem har blitt store filmsuksesser, Fantastic Four har blitt en moderat en. «Rise Of The Silver Surfer» har både en tidsriktig historie og en del teknisk imponerende scener. Problemet er at verken humoren, ondskapen, superkreftene eller klisjeene lever særlig godt på lerretet.

Filmen framstår som en ganske påkosta hi-tech-versjon av en billig og ufrivillig morsom tv-serie. Utgangspunktet er kjendisbryllupet mellom Mr. Fantastic og The Invisible Woman. Klimaforstyrrelser og verdens undergang truer med å ødelegge festen. Det er mulig det ligger en politisk snert bak skildringen av det amerikanske forsvaret som pinlig dumme og ondskapens medhjelpere, men også som satire er filmen tynn og støyende. Som endetidsvarsel er den litt mer besnærende og original med sitt budskap om at apokalypsen kan være nær ved syn av en kald og fæl fyr med surfebrett.

 
På forsiden nå