Mesterlig mareritt

Skummel thriller og filmatisk gåte i løssluppen Lynch-regi holder spenningen i tre timer.

Saken oppdateres.

Denne filmen vil du enten elske eller hate. Jeg vet at utsagnet er en klisjé, men det passer her fordi mesterregissør David Lynch leker med klisjeene i sin nye film. I den mystiske «Inland Empire» utspilles noen av scenene med det enorme HOLLYWOOD-skiltet som bakgrunn, og sannelig vandres det ikke på Hollywood Boulevards fortausstjerner. Men det er ingen glamour i «Inland Empire», selv om den forteller historien om en filminnspilling.

 

Tittelen henspiller på landskapet utenfor drømmebyen; regissør Lynch var på vei dit allerede i sin forrige film, «Mulholland Drive». Hvis du fant den gåtefull og forvirrende, er det bare å belage seg på enda mer hypnotiserende mystikk i «Inland Empire». Den har slektskap med Lars von Triers «Riket» i blandingen av realisme og okkulte innslag, her er umotiverte lyder, skummelt grumsete bilder og foruroligende utsagn som ekko fra underbevisstheten.

 

David Lynch skaper et landskap med en opprivende uggen atmosfære som allerede i innledningens nabobesøk (Grace Zabriskie) er mer skremmende enn noen grøsser. Og for den som lar seg fange i Lynch-stemningen, går de neste tre timene som et eneste nifst og vellystig gufs. Regissørens univers byr på stadige utfordringer, og selvsagt kunne Lynch ha strukturert stoffet slik at det ble mindre overlesset med koder som knapt kan knekkes (i så fall hadde terningen ligget støtt med 6-siden opp). Den improvisasjonsglade auteuren har kanskje iblant gått amok i digitalteknikkens muligheter. (Filmen skal være produsert over lang tid og på lavt budsjett).

 

Hollywood-stjernen Nikki (Laura Dern) er midt i innspillingen av et sjalusidrama, hvor hun tiltrekkes av motspilleren (Justin Theroux) og stemningen i teamet fortettes i opprivende scener i grenselandet mellom virkelighet og hallusinasjon. Det viser seg at prosjektet er en remake av en polsk film (innspilt i Lodz), et utroskapsdrama som endte med at et drap på settet avbrøt hele innspillingsprosessen.

 

Lynch lar stakkars Nikki havne i en underverden med vekselspill mellom den polske filmen og den dramatiske opptakssituasjonen på den ene siden og sin egen rolle og private situasjon på den andre. Slik blir filmer i Lynch-atmosfæren organismer som lever sitt eget liv og fortærer de involverte, mens regissøren desperat forsøker å holde en viss orden i kaoset.

 

Mens musikken gir gjenklanger fra fjernsynsserien «Twin Peaks» og Lynch eksellerer hypnotisk i gjentakelser, dubleringer og desperate bildeutsnitt av en lampe, et par tårevåte øyne, en sigarettglo, spiller hans favorittaktør Laura Dern mer intenst og overbevisende en noensinne i en rystende karakterstudie. Som vanlig er også de andre skuespillerne på topp i Lynch' regi, her finnes store stjerner til og med i bittesmå roller.

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå