- Støtteordningene må bli bedre og mer dekkende for hele kunstfeltet. Og vi håper at en dialog med politikerne vil synliggjøre at det er for dårlig slik de er i dag, sier Marit Flåtter, leder for nettmagasinet ArtScene Trondheim. Sammen med Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge og Trøndelag Bildende Kunstnere inviterte hun til dialogmøte med Trondheims politikere mandag ettermiddag.
- På tide å tenke nytt
- Målet er å gjøre det mulig å leve av kunstneryrket i Trondheim for langt flere enn hva som er tilfelle i dag, sier Flåtter og sikter til at det er på tide å tenke nytt for å sikre at både enkeltkunstnere og andre aktører får mulighet til å etablere seg i Trondheim.
I dag finnes det i praksis kun to støtteordninger for de nærmere 1200 kunstnere og aktører i Trondheim kommune. Den ene er en såkalt fast pott med driftsstøtte som gis til de fem visningsarenaene Kunsthall Trondheim, Trøndelag senter for samtidskunst, Trondheim elektroniske kunstsenter, Trondhjems Kunstforening og Heimdal kunstforening. Kunsthall Trondheim som eies av kommunen mottar 3, 1 millioner i året. De andre fire får til sammen 1,3 millioner kroner.
Les også: - Vi har mye å lære av idretten
Vil sikre nye kunstnere
- Det er flere generasjoner siden det ble tatt inn noen nye under denne potten. Og da lurer vi jo på hvordan vi skal få et tilsig av aktører, og hvordan vi skal legge til rette for framtidas kunstscene i Trondheim hvis det ikke snart blir plass til flere. Og den andre tilskuddsordningen fra Trondheim kommune, den såkalte proffpotten fordeles på mellom 70 og 120 enkeltkunstnere. Den potten er så liten at det utgjør rundt 20 000 kroner til hver av dem som får, sier Flåtter og fortsetter:
- Det er god næringsutvikling og god samfunnsutvikling å bygge opp under nye aktører som kan vekselvirke med dem som finnes fra før, sier Flåtter som har regnet ut at støtteordninger til produksjon av kunst i Trondheim anslagsvis vil kunne koste kommunen mellom 15 og 20 millioner kroner.
Ragna Vorkinnslien er gruppeleder for Rødt i bystyret i Trondheim, student ved Kunstakademiet i Trondheim og tobarnsmor. Hun mener kommunen bruker enorme midler på andre områder der de kanskje kunne ha klart seg med 20 millioner mindre.
- Det mangler vilje til å fordele midlene rettferdig. Vi kan ikke ha et samfunn uten kunst og kultur, og dette ville ha gitt det frie kunstfeltet et enormt løft. Det handler om å leve av yrket sitt, og ha mat på bordet, sier Vorkinnslien.
Les også Terje Eidsvågs kmomentar: Bergen kan kunsten
- Kunstnere må få lønn
Brit Dyrnes har jobbet som kunsthåndverker i Trondheim i 40 år, og har som mange andre kunstnere jobbet deltid med andre ting, blant annet som lærer. De siste fire årene har hun i tillegg vært regionleder for Norske kunsthåndverkere Midt-Norge og mener det må tilrettelegges langt bedre for utøvende kunstnere i dag.
- Vi må sikre kunstneres mulighet til å få lønn for det arbeidet de gjør. Gjennomsnittlig årslønn for kunstnere innenfor det visuelle feltet i Norge i dag er på 93 000 kroner. Det gjør at kun et fåtall har mulighet til å være kunstner på heltid, sier Dyrnes.
Les også: Laget sin første kunst fra et nedlagt bordell
Stor vekst i kunstfeltet
- Hva er det viktigste å få på plass i Trondheim nå?
- Kommunedelplanen for kunst er på høring, og det er svært viktig at den er bygd opp ut ifra hvordan kunstfeltet faktisk er. Den må ikke bare følge eldre etablerte institusjoner, men ta høyde for den virksomheten som foregår nå. Og for nye aktører fremover, sier Flåtter. Hun understreker at det har vært en stor vekst i kunstfeltet i Trondheim de siste årene, og at det siden 2010 har kommet en rekke nye visningsrom og formidlingsarenaer for kunst.
- Vi har fått Rake visningsrom, Kunsthall Trondheim, Dropsfabrikken og ArtScene Trondheim. Og flere nyutdannede kunstnere setter i gang nye prosjekter i byen. I tillegg er nye steder på trappene, blant annet Kjell Erik Killi-Olsens prosjekt i Kjøpmannsgata K.U.K., sier Flåtter og tilføyer at både fylket og Regjeringen har som mål at kunst og kultur skal være en viktig drivkraft i samfunnsutviklingen fremover.
Må tenke langsiktig
- Jeg er her primært for å lære, men hvis vi tenker langsiktig, og legger opp til en Europeisk kulturbysøknad, er det ingen tvil om at man må løfte hele kulturfeltet, sier varaordfører Ola Lund Renolen (MDG) og tilføyer at han har ingen enkle svar på hvordan man kan gjøre dette kjapt.
- Det finnes jo ikke noe penger i dag, men for oss er det et mål å styrke kulturfeltet betraktelig vis-à-vis idretten fremover. Og innenfor kultur bør det frie feltet styrkes mer enn institusjonene, men det er for tidlig å si noe om beløp nå, sier Renolen.
Kommunalråd Erling Moe (V) mener også det er helt nødvendig å heve blikket for å få kultur opp på et annet nivå i Trondheim.
- Den kommende veksten i Trondheim kommune ligger i skjæringspunktet mellom kunst, kultur, teknologi og byutvikling. Og det er rom for en betydelig større satsing her. Det har skjedd og det skjer mye positivt i Trondheim, men det gjenstår mye innenfor det frie kunstfeltet. Der er det et stort forbedringspotensial, sier Moe og understreker at han mener det nå er kulturens tur til å få et løft.
- Trondheim må bli en by dit folk reiser for å oppleve kunst og kultur. Vi jobber jo for å bli Europeisk kulturhovedstad, og da er dette det langsiktige målet, at folk kommer hit for kulturens skyld, sier Moe.