Heldigvis har de talent som matcher ambisjonene.
Og nesten like viktig, de har et norsk støtteapparat som har erfaring og nettverk til å styre karrierene deres, og de møtes av en internasjonal bransje som har tro på norske talenter.
Mange av dem er jenter, få av dem bruker etternavn, og snedig mange av dem har fornavn som slutter på, eller uttales som i: Dagny, Sigrid, Ary, Astrid S – for å nevne fire.
Hvor kommer de fra, alle sammen? De formerer seg jo som kaniner der borte!
Det utbrøt Elton John etter å ha spilt Astrid S' «Breathe» på radioen. Noen uker før hadde han skrytt av Sigrids single «Don't Kill My Vibe».
Billettene til Astrid S revet bort på 11 minutter
Pleide å være en stående spøk
- Norge pleide å være en stående spøk i popmusikken, best kjent for alltid å komme på sisteplass i Eurovision Song Contest, forklarte Elton John sine lyttere. – Men nå kommer de opp med så mye fabelaktig musikk, og det ser ut til å være noe nytt hver eneste uke.
- Ja, det er morsomt å jobbe med norsk musikk nå, sier Kathrine Synnes Finnskog, direktør i Music Norway, en paraplyorganisasjon for norsk musikkbransje som jobber mot det internasjonale markedet.
- Jeg har nok alltid hatt store ambisjoner, men jeg har ikke turt snakke høyt om dem. Ikke før det plutselig er kommet litt realisme i det, sier Sigrid Raabe.
- Det er sykt det som har skjedd, og i tempoet det foregår. Jeg kunne ikke drømt om at første gang jeg kom til USA dro jeg for selv å stå på scenen – for en stappfull sal.
Arys hektiske helg
Europas største festival i England lørdag, festivalen Over Oslo søndag, Roskilde-festivalen mandag.
Sist helg var godt over gjennomsnittet hektisk for Ary. Men hun klager ikke, hun er en del av en historisk opptur for norsk pop.
Noen få kan defineres som verdensstjerner, bak dem stormer en bølge av talentfulle artister frem.
Ariadne Loinsworth, Ary, fra Trondhiem er en av dem.
Musikkbransjen fikk for alvor øynene opp for henne på Trondheim Calling og Bylarm i fjor vinter. «Folk flest» ble oppmerksomme på henne etter gjennomgangslåten «The Sea» på TV-serien «Nobel» i fjor høst. Nå får hun stadig mer oppmerksomhet internasjonalt .
Glastonbury-festivalen er den mest prestisjetunge spillejobben foreløpig. Ikke mange norske artister har den på cv-en.
Ary tok Byscenen
- Vi var ekstremt små fisk i en ekstremt stor dam, men det var en stor opplevelse. Både å opptre der og å være der, sier Ary om Glastonbury - Vi spilte på en av de minste scenene, men stemningen var topp, sier hun.
Roskilde-konserten var nok likevel en enda større opplevelse, med entusiastisk mottagelse fra publikum og stilig visuell innpakking på scenen.
Ary gikk ikke i den vanlige fella å henvende seg til Roskilde-publikum på engelsk. Hun brukte sin bredeste trøndersk og det virket som de fleste forsto.
Men slett ikke alle i publikumshavet var norske, og også de som fikk sitt første møte med artisten Ary virket svært for nøyd.
30 år gamle Marie Muranaka ble fan med en intensitet bare japanere kan oppvise, og hennes møte med Ary etter konserten er et bra bilde på hvordan norske artister bygger sin internasjonale plattform stein for stein.
Tre dager senere var det Sigrids tur til å spille på Roskildefestivalen.
Sigrid gløder ikke bare på scenen. Hun er proppfull av energi også da vi møter henne et par timer før hennes fabelaktige Roskilde-konsert torsdag formiddag.
Sigrids hektiske sommer
Sigrid spilte, som Ary, på Glastonbury forrige helg. I mellomtiden har hun hatt sitt internasjonale støtteapparat, plateselskap, bookingfolk og management på besøk i Bergen. Nå lørdag skal hun spille på sommerfestival i sin egentlige hjemby Ålesund, så venter en rekke festivaler, blant annet Pstereo i Trondheim, flere i England og konsert i Las Vegas, som blir en forsmak på USA-turné i høst.
Sigrid er en hovedsatsing for mange i høst, og Music Norway bidrar med tilskudd til hennes USA-turne.
Smir mens jernet er varmt
- Sigrid er jo et eksepsjonelt talent vi har fulgt lenge, og nå koker det rundt henne. Det finnes øyeblikk da ting går så fort at støtteapparatet trenger tilskudd for å satse ute, før honorarene dekker opp for alle utgiftene. Da er det viktig at vi kan bidra, sier Kathrine Synnes Finnskog, som legger til at det også er viktig å bidra til at norsk bransje får erfaringen og nettverket som kreves for å jobbe i dette formatet
Det er jobbet godt over lengre tid, og nå virker det som om det er Norges tur. Veldig mange er oppmerksomme på norsk musikk, og er nysgjerrig på hva som kommer
Det gjelder både artister og låtskrivere/produsenter.
Highasakite til Uka
- Norske produsenter er teknisk dyktige, og de har rykte internasjonalt for å være fine folk å jobbe med. De lytter til artistene og til markedet, er orientert mot samarbeid. Dsign i Trondheim, for eksempel, er et kollektiv som jobber i mange sjangre, men som har vist evne til å levere på en internasjonal bestilling.
- I stedet for å bruke mange forskjellige produsenter og teknikere, kan artister gå til William «Nasty Kutt» Wiik Larsen, og så fikser han det hele, smiler Finnskog. Produksjoner blir mer effektive, og Wiik Larsen er en av flere ettertraktede norske produsenter som nå er basert i Los Angeles. Han er blitt etterspurt etter at han produserte verdenshiten «Am I Wrong» for Nico & Vinz.
Nico & Vinz, og Stargate og a- ha før dem, har gått foran. Men nå er bredden og oppmerksomheten en annen.
Kygo viser vei
- Astrid S og ikke minst Kygo har oppnådd stor suksess. Det gir unge utøvere tro på at det faktisk går an, sier Kathrine Synnes Finnskog.
- Har den svenske popsuksessen også inspirert?
Absolutt, Sverige har hatt gode artister, og ikke minst låtskrivere og produsenter gjennom mange år, og de har en publishingbransje vi virkelig kan misunne, sier Finnskog. Men hun føler at nå ser Sverige faktisk også mot Norge. De er frustrert over at mange svenske artister flagger ut. Norge har vært bevisst på å bygge opp tiltak både for mangfoldet og bransjeapparet i Norge. Målet er å forvalte internasjonale karrierer fra Norge.
- Norske artister har alltid reist rundt, de har vært nødt til det på grunn av det spinkle publikumsgrunnlaget i hjemlandet. Men nå gjør artistene det med en annen planmessighet, de turnerer i land der de får noe ut av det, sier Finnskog.
Sounden fra Jazzakademiet
- Har Norge en egen sound?
- Før var det tre sjangre som pekte seg ut, elektronika, svartmetall, og jazz, Det er blitt større sjangerbredde nå, men det er en linje i det. Popmusikken Norge blir identifisert med nå, er knyttet blant annet til jazzakademiet i Trondheim, med Highasakite i spissen. Den sofistikerte popmusikken og koblingen mellom jazz og pop er slik norske musikere ofte har jobbet, og slik utviklet nye interessante uttrykk, sier Finnskog.
Kathrine Synnes Finnskog fremhever også at norske låtskrivere og produsenter i langt større grad enn før samarbeider, de skjønner at musikk ikke nødvendigvis må skapes av geniale enkeltpersoner i enerom, men også i håndverksprosess som involverer flere.
- Jeg skriver alltid sammen med andre, gjerne organisert i workshops, sier Sigrid. – Det er måten som funker best for meg. Både fordi jeg jobber mer disiplinert da, og fordi jeg får impulser fra folk med andre erfaringer, andre styrker.
Astrid klarer nesten ikke puste
Ary skriver alene
Astrid S har i de siste årene jobbet med en rekke forskjellige låtskrivere og produsenter, både i Sverige og USA. Ary, derimot skriver låtene sine alene, og er opptatt av å beherske hele den kunstneriske prosessen. – Jeg har en del å lære, men jeg har dyktige folk rundt meg som jeg plukker opp ting fra. Jeg skal komme dit at jeg produserer egen musikk, sier Ary.
Astrid S, Ary, Sigrid og Dagny kommer fra forskjellige kanter av landet, de jobber på forskjellige måte, men en merker godt på dem alle at de styres av både sterk personlig vilje og drivkraft.
Likevel hevder Astrid S at det er en tilfeldighet at hun endte som popartist. Til A-magasinet i april sa hadde hun at hadde hun ikke blitt med i Idol, hadde hun sannsynligvis jobbet i Forsvaret i dag.
Like tilfeldig er det neppe at Sigrid og Ary er artister.
Oppfyllelsen av Childhood dreams
Sigrid boblet av glede da hun møtte det entusiastiske Roskilde-publikummet torsdag. Hun fortalte at det å spille på Roskilde var oppfyllelsen av «a childhood dream».
Nøyaktig samme ord brukte Ary på scenen tre dager før. Hun har en låt med den tittelen, og fra scenen fortalte hun publikum om bakgrunnen for låten.
Som liten reiste hun med skuespillerpappa Roar Kjølv Jenssen på turnéforestillingen «Hjortefot og Kristiansen», Turnelivet koblet med et konsertopptak på hotell-tven med Shakira pekte ut hennes drøm. Også mamma Sonia Loinworth har reist jevnlig på turné med både jazzrepertoar og mer mantra-aktig overlydsang.
Ary valgte en litt annet kunstnerisk kurs enn foreldrene, men hun valgte turnélivet. Og verden som arena.