Opera PUCCINIS TURANDOT Premiere, Olavshallen, mandag kveld Roller: Turandot: Oksana Kramaryeva Altoum: Kjetil Støa Timur: Insung Sim, Calaf: Sergei Poliakov, Liu: Sabina Cvilak, Ping: Javier Franco, Pang: Kåre Bjørkøy, Pong: Harald Bjørkøy, Mandarin: Knut Stiklestad. Trondheim Symfoniorkester, TSO Vokalensemble, TSO Operakor, Nidarosdomens Jentekor, Dansere. Musikalsk leder/dirigent: Alberto Hold-Garrido. Regi: Raimundas Banionis. Scenografi: Liina Keevalik. Koreografi: Vesta Grabstaite. Produsenter: David Zavalkovski og Paul Himma.

Turandot er en lyrisk opera i tre akter av Giacomo Puccini med tekst av Giuseppe Adami og Renato Smoni. Premieren på operaen var i La Scala i Milano 25. april 1926. 86 år senere settes den endelig opp i Trondheim, og er med det den største operasatsingen noensinne i Midt- Norge. Og skal vi dømme etter premieren i går kveld, er det virkelig verdt satsingen.

Vi blir tatt med tilbake til det kinesiske keiserpalasset i Peking der den bortskjemte kinesiske prinsessen Turandot bor. For at kongeriket skal leve videre, må hun finne seg en mann, men Turandot tar ikke imot ordre fra noen. Hun bestemmer til slutt at hun vil stå brud med den av edelt blod som klarer å løse hennes tre gåter. De som feiler får hodet avhugget. Og det gjør de én etter én helt til den ukjente prinsen Calaf ankommer sammen med tjenerinnen Liu, som er ulykkelig forelsket i Calaf. Calaf blir umiddelbart betatt av Turandots skjønnhet og bestemmer seg, tross alles advarsler, å løse prinsessens tre gåter. Han er overbevist om at han vil seire.

Turandot er et maktspill som florerer av følelser. Her er hat, kjærlighet, lidenskap og erotikk, noe som forsterkes visuelt. «Kald og hard som is fra breen», slik beskrives Turandot i teksten, men Calaf nekter å gi opp, og velger å satse livet for å vinne sin prinsesse.

Sergei Poliakov er virkelig strålende som Calaf og er etter min mening operaens største stjerne. Tenorens varme og mektige klang er en nytelse der den brer seg ut i salen. I tillegg er han overbevisende teatralsk. Imponerer gjør også Oksana Kramaryeva i rollen som Turandot. Hennes kraftfulle sopran kler utvilsomt rollen som den kalde prinsessen. Dramaet som utspiller seg mellom disse to i andre akt er utvilsomt et av høydepunktene der de begge viser stemmeprakt og innlevelse.

Sabina Cvilak steppet på kort varsel inn i rollen som slavekvinnen Liu. Og for en tolkning hun gjør! Stemmen er aldeles nydelig. Hun viser en musikalsk og teatralsk sårhet som virkelig gir frysninger, og er troverdigheten selv som den ulykkelige slavinnen

Turandot er en gjennomført oppsetning med rik scenografi, flott regi, troverdige og tidsriktige kostymer og rekvisitter. Det er ikke tvil om hvor og når i verden dette maktspillet utspiller seg. Et massivt kor og orkester gir musikalsk tyngde med Puccinis flotte toner. Det er imidlertid ikke alt som sitter. Bak i kulissene ser vi noen forstyrrende bevegelser, og å reise seg før teppet går ned ved endt akt er vel det som kan kalles en juniorfeil. Så er det bare å håpe at slike små feil ikke gjentas.

Ellers er det ikke mye å utsette på Turandot. Musikken er nydelig, i tillegg er det gjennom hele forestillingen flotte lys- og videoeffekter, som utvilsomt forsterker opplevelsen. Det er godt å se at dette også kan gjøres i en så liten by som Trondheim.

Over 100 utøvere sto på scenen premierekvelden, og over tusen satt i salen. Norske og internasjonale stjerner og amatører gjorde premieren på Turandot til en mektig opplevelse.

Anmeldt av YNGVIL BJELLAANES

Ikke redd for utfordringer: Prins Calaf, spilt av Sergej Poajkov, tar utfordringen fra prinsessen om å løse tre gåter for å vinne hennes hjerte i operaen Turandot i Olavshallen mandag. Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM
Tøff prinsesse: Turandot (Oksana Kramaryeva) er nådeløs mot sine frieree. Hun lar ingen få henne uten hard innsats. Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM
Mektig operaopplevelse: Over 100 norske og utenlandske aktører sørget for en mektig opplevelse da operaen Turandot hadde premiere i Olavshallen mandag kveld. Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM