Torsdag spiller han i Borggården under Olavsfestdagene i Trondheim.
Da Adresseavisen snakket med ham tidligere i sommer, var han travelt opptatt med Europa-turné.
- Akkurat nå virker festivalsommeren fjern, sa Harket på telefon mens han hvilte ut mellom konserter i Brussel og Paris.
En drøy måned senere er landets største popstjerne godt inne i en festivalrekke han aldri tidligere har opplevd maken til i Norge.
- Jeg har spilt lite solo i Norge tidligere. Nå gleder jeg meg, sa Harket før rekken av konserter i hjemlandet begynte.
- Gud må forstås riktig
Popstjernen og sexsymbolet har aldri lagt skjul på sin kristne tro. Man kunne derfor kanskje anta at konserten under Olavsfestdagene ville få en spesiell betydning for sangeren. Festivalen har tross alt Olav den Helliges kristning av Norge som sitt eksistensgrunnlag. Harket bedyrer imidlertid at det religiøse ved festivalen er underordnet.
- Festivalen er en kulturell hendelse, og har lite med tro å gjøre. Kultur er noe kollektivt, mens religion er personlig og privat, sier Harket mens han prøver å ro seg unna spørsmålet om egen tro.
- Det er et så stort tema at det blir vanskelig å snakke om, hevder Harket som har gjort det til et varemerke å snakke vidløftig om store temaer.
- For å diskutere Gud, må vi ha en felles forståelse av hva Gud er.
- Det får man vel bare ved å snakke sammen?
- I de fleste samtaler snakker man ikke om det samme. Dette er et spørsmål om hvordan vi forstår vårt opphav.
- Sikringstanken er et problem
De verdensberømte stemmebåndene er begynt å bli varme.
- Dette er et interessant spor. Grunnleggende handler det om tilhørighet og trygghet. Ideen om at man skal ha et fundament i livet. Vi gjør oss avhengige av en trygghet som kommer fra et angststed, sier Harket og løfter sitt metaforiske blikk:
- Det er et samfunnsproblem at vi skal sikre oss mot alt hele tiden. Sikringstanken kommer fra angst. Vi må få større tillit til at vi kan håndtere dagen når den kommer og ikke gardere oss mot alt.
- Hva har dette med tro å gjøre?
- Dette er det motsatte av troen. En ateist vil fortelle deg at troen er en konstruksjon basert på angst. Men den reelle søken etter tilhørighet har ikke noe med angst å gjøre. Det handler om en form for visshet som gir trygghet, sier Harket.
- Man skal ikke vite, man skal tro
Harket snur like godt en av opplysningstidens læresetninger på hodet.
- Det heter at man skal ikke tro, man skal vite. Men går man lengre inn i materien ser man at det forholder seg motsatt. Man skal ikke vite, man skal tro.
Sangeren mener mye av det vi ser på som sannheter i dagens samfunn er langt fra sanne.
- Ekte, vitenskapelig bevisførsel finner man nesten aldri utenfor matematikken og enkelte realfag. Mennesket er imidlertid formatert på en slik måte at man oppfatter mye som bevis. Å bevege seg utenfor formateringen er vanskelig.
- Er det mulig?
- Å ja, det er mulig. Store tenkere har gjort det. De har åpnet for nye måter å tenke på. Bakenfor ligger det ofte noe helt annet enn det du trodde.
Studerte til å bli prest
Lenge før Harket ble lokket inn i erkjennelsesteoretiske utlegninger av journalister, hadde han en ganske annen tilnærming til tro og tvil. Norges største popidol begynte nemlig på Menighetsfakultet ved Universitet i Oslo etter videregående. Skulle sexsymbolet bli prest?
- Det er en litt spesiell historie det der. Jeg ble innkalt til førstegangstjeneste i militæret og visste ikke helt hvor jeg sto. Samtidig var jeg nysgjerrig på å studere skriftene. Jeg søkte Menighetsfakultetet for å slippe unna førstegangstjenesten.
Harket studerte Bibelen i ett år og trodde han ville ende som militærnekter.
- Men det motsatte skjedde. Etter et år med studier var det klart for meg at jeg ville avtjene verneplikt. Det ble et samvittighetsspørsmål og et ansvarsspørsmål å tjene landet.
- Spørsmålene er tidløse
Han dro aldri tilbake til prestestudiet etter militærtjenesten.
- Jeg tenker mye på de problemstillingene. Men det ble viktig for meg å ikke ta tak i dette fra en prekestol. Jeg liker ikke at rammene er ferdig definert, jeg vil være med i definisjonsprosessen, sier Harket.
Han vender alltid tilbake til spørsmålene om viten, tro, følelser og moral.
- Det er bare spørsmålene som kan ha evighetsstempel. Svarene er datostemplet. Det er når man begynner å tro at svarene er eviggyldige at man får fundamentalisme. Spørsmålene er åndelige, svarene vil alltid være den mest praktiske løsningen der og da.
- Godt sagt.
- Vel, det er i alle fall sånn det ser ut fra tåkelandskapet akkurat nå, ler Harket.