Over to spalter på 1. side trykte avisen om ettermiddagen onsdag 7. juni meldingen: «Unionen opløst. Den konstitutionelle Kongemagt traadt ud af Virksomhed.»
Her kan du lese alle sakene i forbindelse med at Adresseavisen er 250 neste år.
Redaktør Høitomt hadde umiddelbart satt seg ned og skrevet en kommentar da iltelegrammet fra Stortinget nådde redaksjonen. «Over Rubicon» satte han som overskrift. Et avgjørende skritt var tatt, selv om ingen ennå kunne forutsi de følger 7. juni-vedtaket ville få. «Norge er utenfor forfatningen,» fastslo Høitomt og så det som enhver borgers plikt å rette seg etter det vedtaket som var gjort og bidra til at Norge kom seg gjennom krisen «uden Ulykker».
Ingen synlig glede
I Adresseavisens gård i Søndre gate 4 var det ingen synlige tegn til glede over Stortingets vedtak. «Da Efterretningen kom igaar formiddag heiste ’Nidaros’, ’Dagsposten’ og ’Folketidende’ Flag; de var de eneste vi for Anledningen saa gjøre dette,» het det i avisen dagen derpå, der stemningen i byen ble betegnet som rolig og behersket.
«Saavidt man kan erfare er Folk heroppe i Trondhjem forholdsvis rolige. Igaaraftes var det naturligvis livlig i Gaderne og især udenfor Avisernes Lokaler, hvor man ventet paa de med Ekstrabladenes kommende Nyheder, men der var ingen Demonstrationer i nogen Retning,» fortsatte Adresseavisens beskrivelse, der det også het at Nidaros-redaktør Haakon Løken hadde lest opp telegrammene og kommentert dem fra vinduet på sitt kontor i Thomas Angells gate 12.
«Paa denne Maade lykkedes det ham at samle en Tilhørerskare, som igaar gav et Par Hurraer tilbedste i Anledning af Kommentarer til en svensk Afstaaelse,» skrev Adresseavisen lett ironisk.
Håpet i det lengste
Våren 1905 hadde Adresseavisen fortsatt øynet en mulighet for at unionen kunne reddes, da statsminister Boström gikk av, og det ble åpnet for nye forhandlinger mellom Sverige og Norge. Avisen håpet at kongen sanksjonerte loven om norske konsulater, og at Norge dermed ble sikret full likestilling i unionen. Men snart var Høitomts siste håp ute om et fritt og selvstendig Norge innenfor unionen. Han hadde kjempet lenge, men nå var kampen tapt.
Redaktør Høitomt ble betegnet som «meget skuffet og bitter». Som en reaksjon på vedtaket om unionsoppløsning 7. juni nektet redaktøren avisens ansatte å overvære flaggskiftet på Kristiansten festning to dager etter. Flere av medarbeiderne trosset imidlertid ordren og deltok på seremonien, uten at det fikk noen følger. Høitomt betraktet også saken raskt fra en annen synsvinkel og beskrev samme dag heisingen av den rene norske flagg på festningen som «En gribende Høitdelighed».
Fra nei til ja
Stemningen endret seg i redaksjonen, som snart var preget av den store nasjonale begeistringen som bredte seg over landet. Da Stortinget kort etter kunngjorde en folkeavstemning for å be om folkets mening om unionsoppløsningen, sto avisen klart og tydelig på et «ja» til det dristige vedtaket som var gjort.
Adresseavisen var ikke alene om å snu i unionssaken. I oppropet «Det norske Høire» fra De konservative Foreningers Centralstyre het det: «Gjennem mange Aar har vi trofast kjempet for Unionen. Vi saa i den en Betryggelse for vort Fædreland, en Garanti for et fredelig og godt Naboskab. (…) Udviklingen har imidlertid vist os noget andet…».
Slik var det også for avisen, som snart kom med en tydelig appell: «For Fred stemmer alle de Mænd, som 13de August møder frem ved Folkeafstemningen med sit Ja».
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.
