Rape-revenge-sjangeren vokste fram som en del av 70-tallets «exploitation»-film, det vil si B-filmer som spekulerte i sex og vold, gjerne i kombinasjon. «Revenge» følger sjangeren ganske oppskriftsmessig. Den er spektakulært voldelig, fortalt med et lyd- og bildespråk som viser en dyktig filmskaper vi garantert får se mer til.
Det vises godt at manusforfatter og regissør Coralie Fargeat er kvinne. Det har øyensynlig ikke gjort filmen mindre voldelig eller sjangertro. Tvert imot. «Revenge» er en voldsorgie som sannsynligvis er vel så egnet til å glede sjangerfans som feminister.
Likevel vises det at filmen er skrevet og regissert av en kvinne. For det første er voldtekten i starten på filmen skildret helt annerledes enn i voldtekt-hevn-filmer flest. Samtidig skildres hun som en blond fristerinne i starten på filmen.
For det andre er filmens blikk på hevner og skurker annerledes enn vanlig i sjangeren. Den kvinnelige hevneren, spilt av Matilda Lutz er riktig nok i bikini i filmens siste del, men den fæleste fyren løper til slutt rundt med gevær helt naken. Den kvinnelige hevneren starter som blondine, men blir stadig mørkere i luggen etter som hevndramaet utvikler seg.
Settingen er et jaktlag med lederens elskerinne på tur i Mexico. Etter et overgrep tidlig i filmen går alt fra vondt til verre. Til blodig hevnthriller å være, er den så godt gjort at regissør Fargeat er en filmskaper å merke seg. Henne vil vi garantert få se mer sjangerfilm fra. «Revenge» imponerer i stil, action og vold.
Det kan innvendes at blodbadet med fordel kunne vært strammet noe inn, men som velregissert rape-revenge-film med norsk kinopremiere dagen etter kvinnedagen har «Revenge» ganske mye for seg.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG