- Hvorfor jeg studerer revyfag? Fordi det er det morsomste studiet i universet, sier Dagrun Gunnarson fra Fedje.

Hun er én av 17 revyfagstudenter ved Høyskolen i Nord-Trøndelag, og sammen med medstudent Renate Engesbak Aasarød fra Malvik nyter hun «hålloinnsola» utenfor Høylandet Samfunnshus. Om en liten time skal de ha eksamensforestilling foran en sal med kravstore revypublikummere.

- Jeg elsker å stå på scenen. Etter hvert har jeg også funnet ut at jeg har noen tanker jeg ønsker å dele, og da jeg hørte om studiet forrige gang jeg var på revyfestivalen, tenkte jeg med en gang «når kan jeg søke?», sier Engesbak Aasarød.

Landets eneste revyutdanning

For å studere revy i Norge må du til Verdal. Revystudentene ved HiNT er mellom 30 og 66 år gamle, og de fleste har drevet med revy i flere år. På studiet lærer de ulike metoder å lage revynummer på. Studentene har jobbet mye med observasjon, karakterutvikling og improvisasjon.

- Vi har vært vant til å få utdelt en tekst for så å øve den inn, men her har vi jobbet på en helt annen måte. Vi har improvisert og lekt oss fram til forestillingen. Mye av innholdet har endret seg helt opp mot siste øving, forteller Gunnarson.

Studiet er på 30 poeng og studentene har seks helger sammen før den virkelige ildprøven under revyfestivalen på Høylandet. Selv om det skulle kry av dyktige revyskuespillere blant publikum, blir ikke studentene stresset av den grunn. De er bare glade for å ha et ekstra kompetent revypublikum.

- Dersom våre revynummer ikke er deres type humor, vil de likevel kunne se andre kvaliteter, som for eksempel fantastiske skuespillerprestasjoner, ler Gunnarson.

Den store ildprøven

De har hoppet og danset seg gode og varme på scenen, sminken er lagt og de fleste har kommet seg inn i kostymene. Ute i salen kan man høre at publikum er i ferd med å finne plassene sine. Revyfolk fra hele landet valfarter til Norsk Revyfestival på Høylandet. Både Gunnarson og Engesbakk Aasarød har lagt sin elsk på teaterformen revy fordi de mener den er folkelig og demokratisk, og ikke minst fordi det er sosialt å jobbe med revy.

- Revyscenen er også en flott arena å vise seg fram på. Jeg kjenner til flere som egentlig er sjenerte, men når de kommer på scenen slipper de seg helt løs, sier Engesbak Aasarød.

- Hva skal til for å bli en god revyskuespiller?

- Mye av utfordringen ligger i å forstå tempoet. Du merker det godt hvis du ser en skuespiller som er god på monologer, de har ofte en veldig god timing, sier Engesbak Aasarød.

- Og du må ha noe viktig du vil si. Enten bør revynummeret være absurd artig eller så må det formidle noe som betyr mye for deg. Og det skal sies at de som er fantastisk flinke har jobbet veldig mye for det, skyter Gunnarson inn.

Driter i sensoren

I et helt år har revyfagstudentene jobbet med forestillingen «Hint om humor – en klasserevy». Når det siste poenget smeller fra scenen, og latteren smeller tilbake fra salen, kan de 17 studentene endelig senke skuldrene og slippe jubelen løs.

- Det føles så bra. Selvfølgelig var det noe som fungerte som det skulle, og noe som ikke gjorde det, men nå er vi bare spente på å høre hva publikum synes, sier en andpusten og glad Gunnarson. Og hva tenker studentene om hva sensoren mener?

- Nei, dét tenker vi ikke på, ler Gunnarson.