– Det er viktig at strategien kommer nedenfra, og ikke ovenfra.

Man må passe på å ikke regulere for mye. La det som er der gro, oppsummerer den danske forskeren Trine Bille.

I regi av Trondheim Calling var forskere, kulturaktører, politikere og arkitekturstudenter invitert til et fem timer langt seminar om byutvikling og kultur på Rockheim fredag. Moderniseringen av Nyhavna og Brattøra var hovedtema, og innspillene om hva og hvordan det bør gjøres, var mange.

Trine Bille er professor med forskningsfelt innen kulturøkonomi og kulturpolitikk, og holdt innlegg om kulturens økonomiske betydning i byutviklingen. Hun viste til tre eksempler i København med ulik grad av suksess. Den politikerstyrte bydelen Holmen der opera, utdanningsinstitusjoner innen kultur og boliger er samlet, har til tross for gode intensjoner ikke blitt et levende kulturelt distrikt.

Bidrag fra folket

Det tidligere industriområdet Refshaleøen, der Eurovision Song Contest ble avholdt i 2014, har vært lite politisk regulert. Likevel har det oppstått et kreativt miljø, fordi ulike grupper har etablert seg der. Det mest skapende og kreative miljøet har blitt til i de tidligere avispapirlokalene på Papirøen. Der initierte politikerne en forsøksperiode på fem år for å se hva slags potensial området har, noe som har ført til en oppblomstring av kulturelle og gastronomiske tilbud.

Og det er en slik mellomvei Bille mener er den beste løsningen for Nyhavna.

– På Papirøen ville politikerne gjerne gjøre noe i området, men folk har fått bidra til hva det skal være. Personlig tror jeg at man må passe på å ikke bli for toppstyrt, og heller se hva som skjer, understreker hun.

Kombinasjon av synspunkt

Arkitekturstudentene Kristin Solhaug Næss og Maria Nervik er i gang med en masteroppgave om samskaping og småskalaindustri på Nyhavna. De har allerede startet arbeidet med å kartlegge hvem som holder til der, og hva vedkommende ønsker seg når bydelen etter hvert skal endres.

I tillegg til perspektivene med fornying og bevaring, vil de innføre det tredje perspektivet innovasjon. Prosjektet har fått navnet Breisida, etter initiativ fra en rekke kreative aktører som ønsker å bevare de kreative mulighetsrommene som allerede finnes på Nyhavna.

– Vi har dedikert hele masterperioden vår til å se det fra et arkitektperspektiv. Vi vil støtte opp om et eksisterende engasjement. Å bygge hus og så fylle det, er ikke lurt. Breisida gir mulighet til å finne en form slik at all verdiskaping kan kombineres, forteller Kristin Solhaug Næss.

Påvirke det de kan

Frykten til de som holder til på Nyhavna er ikke bare økte leiepriser og uforutsigbarhet, men også at politikerne skal tenke at kultur er et nytt kulturhus. Jostein Ansnes i Øra studio er fra Surnadal, og har opplevd hvordan kulturhus har tatt livet av grendehusene.

– Kulturhus går greit i starten, så blir det stående tomt, mens grendehusene råtner opp. Vi på Nyhavna er også kulturhus; vi er et grendehus, sier Ansnes.

Styreleder Joakim Weibull og resten av styret i Trondheim Calling fikk mange positive tilbakemeldinger etter debatten om Innherredsveien under fjorårets festival. Både han og leder Thomas Ryjord er opptatt av hvordan Trondheim skal utvikle seg, og håper å kunne være med å påvirke. Derfor bestemte de seg for å utvide til et dagsseminar om byutvikling.

– Vi håper vi kan bidra til å løfte interessen for kulturen og vise de nettverksmulighetene som er. Vi holder på med musikk, men kulturen henger sammen, mener Joakim Weibull.