Arkitekt, filosof og forfatter Bodvar Schjelderup hevder i Trønder-Avisa mandag at levningene etter Olav den hellige ligger på Steinvikholmen, og ikke i Nidarosdomen. Hans teori går ut på at erkebiskop Olav Engelbrektsson plasserte helgensens beinrester i et metallskrin og murte det inne da slottet på Steinvikholmen ble bygget. Det er stikk i strid med historien om at Olav ble brakt tilbake til Nidaros i 1564.
Steinar Imsen, historieprofessor ved NTNU og forfatter av den nylanserte boken «Da reformasjonen kom til Norge», betviler Schjelderups teori.
- De er å regne som fri fantasi, Schjelderups antagelser. Samtidskilder forteller nemlig at helgenkongens lik ennå ikke var kommet i jorda da svenskene inntok Trondheim i 1564. Tolv år tidligere, da superintendenten Hans Gaas reiste til København for samtaler med kongen, sto spørsmålet om hva man skulle gjøre med Olavs lik på dagsordenen. Men ingenting skjedde før svenskene okkuperte Trøndelag i 1564. De skal visstnok ha gravlagt Olavs lik ved Fløan kapell. Videre vet vi at Herluf Skave, som overtok som lensherre i Trondheim etter at svenskene var fordrevet, brakte Olavs legeme til byen. Kroppen ble nedsatt i en muret grav i domkirken under store høytideligheter, hevder Steinar Imsen.
- Men kan det ikke stemme, slik Schjelderup hevder, at det var et stedfortredende lik folk så?
- Det antydes at det kan være det, men vi har ingen beviser. Fire år senere, da riksråden Jørgen Lykke kom til Trondheim på oppdrag fra kongen, ble Olavs grav slettet, og hvor liket etter det måtte befinne seg, er det ingen som vet. Alt dette forteller Peder Clausssøn Friis om. Han hadde sine opplysninger fra agderlagmannen Jon Simonssøn, som selv var fra Trondheim, og som i sin yngre år hadde gjort tjeneste ved domkirken. Og på den tiden da Olav ble gravlagt var fortsatt Jons bror, Hans, ved domkapitlet i Trondheim. Også spekulasjonene om ektheten til Olavs påståtte lik, drøftes hos Friis, og bygger på samtidobservasjoner formidlet av Jon Simonssøn, sier Imsen.
NTNU-professoren vil heller ikke tippe på hvor liket befinner seg i dag.
- Jeg driver ikke med eventyrvirksomhet, sier han.
- Lå i et treskrin
I Trønder-Avisa forteller Schjelderup at han og en metallsøkerentusiast har besøkt Steinvikholmen og funnet tre steder med magnetiske metaller i muren. Teorien er at Olavsskrinet er muret inne der.
- Olav lå i et treskrin, så det er vel litt vanskelig med en metalldetektor, sier Imsen.
Utenpå treskrinet, hevder han, var det to «osteklokkelignende» lag, antagelig i edle metaller som gull og sølv. Men ifølge Øystein Ekroll, som har skrevet doktorgrad om oktagonen i Nidarosdomen og forsker ved domkirkens restaureringsarbeider, er det lite som tilsier at de edle metallene fremdeles knyttes til Olavs lik.
- Vi vet at kista med liket en periode sto på Steinvikholmen. Men før reformasjonen flyktet biskopen til Nederland, og da ble kista plyndret. Det finnes kvitteringer i København på at gullet og sølvet på Olavsskrinet har blitt smeltet om til mynter. I 1564 ble Olav den hellige brakt tilbake til Nidaros i en fin, ny trekiste, sier Ekroll.
Han betegner seg selv som «hjertens uenig» i Schjelderups teori.
- Det er ingen tvil om at han fortsatt ligger under gulvet i domen, alle historiske kilder tyder på det. Bodvar Schjelderups teorier er preget av at ting skal være slik han selv ønsker, i motsetning til vitenskapelige metoder, sier Ekroll.
Likevel berømmer han Schjelderups metalldetektormetode.
- Slike nye metoder har absolutt noe for seg, og fremtiden ligger i tekniske metoder.
- Har støtte av forskere
Bodvar Schjelderup avviser kritikken.
- Kritikerne får si akkurat det de vil. Jeg forsøker å analysere dette ut fra Engelbrektssons ståsted. Trekista ble laget for liket, men metallskrinet er noe helt annet. De som hevder Olav ligger begravet i domen, hevder at liket var Olav selv. Men antagelig var helgenen bare beinrester på det tidspunktet. Det beskriver dansk praksis, sier Schjelderup.
Han opplyser at han har støtte i ulike forskningsmiljøer, for eksempel fra den avdøde historikeren Grethe Autén Blom.
- Og hun var ingen fantast, hun heller. De er folk på bølgelengde i forskningsmiljøene. Og de som kritiserer må også huske at alle begynnelser er kontroversielle, sier han.
Han forteller at han har sendt et brev til riksantikvaren, og venter på svar derfra.
- Vi håper på en sponsor eller noen som kan leie oss instrumenter. Om vi finner en gjenstand inne i veggen på Steinvikholmen som har en viss fasong, har vi kommet lenger på vei, sier han.
