Nå er musikkvideoen til «Trønder» avspilt på Facebook, YouTube og i andre kanaler nærmere 1,5 millioner ganger siden den ble lansert 13. juli.

Fotografen og reklamemannen Lasse Berre er kjent for å være entusiastisk, men noe sånt har han aldri opplevd før.

– Det er helt eventyrlig. Jeg elsker å bruke ordet «toillat», og ofte kan det kanskje være litt upassende. Men det her er virkelig «toillat», i sin mest positive form, sier Berre.

Morten Warholm Haugen og Lasse Berre og i lokalene til Berre kommunikasjonsbyrå i Ila i Trondheim. I bakgrunnen på klipperommet sitter Johnny L. Dahle og Mikkel Walle.

For det som begynte som et innslag fremført foran politikere og byråkrater på Hell i januar, er i løpet av de siste ukene blitt en folkekjær landeplage. Sangen har fått medieoppmerksomhet i hele landet og både aviskommentatorer og meningsmann har gitt tommelen opp for den spesielle musikkvideoen. Aldri har vel et bestillingsverk fra en fylkeskommune nådd ut så bredt.

–Det er vanskelig å kalkulere en viral suksess. Men det har vært veldig dyktige folk inne i hele prosessen, sier Morten Warholm Haugen, kreativ leder og rådgiver i Berre kommunikasjonsbyrå.

«Slaget på Testiklestad»-stemning

Den sindige trønderen har hatt regien på videoen som i hovedsak ble spilt inn gjennom to hektiske uker i mai.

Kommunikasjonsbyrået har over flere år jobbet med å levere audiovisuelt innhold til det årlige Trøndelagsmøtet, som tidligere ble arrangert av de to fylkeskommunene i nord og sør. Årets møte var det første hvor Trøndelag var samlet som ett fylke. Det var rom for å slå på stortromma.

Tankevirksomhet: Morten Warholm Haugen og Mads Bones under et planleggingsmøte for «Trønder»-prosjektet.

Planleggingen begynte i oktober og tanken var å lage et skikkelig underholdningsinnslag. Berre tok kontakt med Mads Bones, Olve Løseth og Kyrre Havdal, som har vært stødige leverandører av trøndersk humor på Trøndelag Teater, «Slaget på Testiklestad» og på firmafester og konferanser de siste årene. I slutten av november fikk Berre den første demoen av «Trønder»-sangen innspilt på en smarttelefon, hvor karene står og synger over et piano: Hva tror du om dette?

–Jeg syntes det låt fantastisk! sier Berre.

Sangen ble et underholdningsinnslag på banketten på Trøndelagsmøtet, og kom rett etter et tablå fra «Slaget på Testiklestad».

Førsteversjon: Skuespillerne fra «Slaget på Testiklestad» fremførte «Trønder» under Trøndelagsmøtet på Hell i vinter.

Refrenget var det samme som nå, men versene hadde en langt grovere snert, i samme ånd som friluftsteateret på Sverresborg som i år gjør «cumback». Også i sceneversjonen var det med kjente og ukjente trøndere som dukket opp på skjerm, og sang med egen stemme.

– Responsen i salen var såpass bra at både vi og fylkeskommunen tenkte dette måtte tas videre, forteller Berre.

Studioet med gullplatene

I midten av april samlet musikkprodusent og trommeslager Tore Thorvaldsen Sandbakken et musikerlag på fem og tekniker Ronny Wikmark i Nidaros studio. Musikkstudioet i Fossegrenda er kjent for å ha huset innspillingene til ikoniske trønderske plater som Åge Aleksandersens «Levva livet» og DumDum Boys første tre album. Natta før satt komponist Kyrre Havdal oppe hele natta for å skrive noteark til musikerne.

Musikerlaget: Tore T. Sandbakken (til venstre), Øyvind Smidt, Kyrre Havdal, Hans Petter Vik Sæther, Kjetil Sandnes og Ronny Wikmark (tekniker) i Nidaros studio.

– Det finnes ikke noe bedre sted å være for å spille inn en trønder-sang. Vi kunne se på alle gullplatene og bli inspirert, sier Sandbakken.

– En særdeles trivelig dag i studio. Jeg visste ikke mye om låten da vi startet, men det svingte godt og jeg skjønte at den kunne bli noe meget bra, sier Wikmark.

– Ikke for kjendistung

Bones, Løseth og Havdal sørget for å legge et vokalspor, som ledetråd for en broket samling vokalister.

– Vi hadde mange navn på blokka, forteller Berre og Warholm Haugen.

Portabelt: Lasse Berre og Morten Warholm Haugen bak mikrofonen og utstyret de brukte til mange av vokalopptakene til «Trønder».

På den første idélista til videoen sto folk som Arve Tellefsen, Åge Aleksandersen og Gåte. Men rollebesetningen ble en helt annen til slutt.

– Det var ingen som sa «nei, dette vil jeg ikke være med på». Men det handlet om tid, sted og det å la noe utvikle seg underveis, sier Berre og siterer Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim.

– På podkasten «Aftenpodden» sa hun noe sånt som at alt som kan «krype og gå av kjendiser» i Trøndelag er med, «og det er imponerende mange, egentlig», på en litt sånn snobbete Ring 3-måte. Men vi kunne virkelig fylt på med ganske mange flere. Oppdraget var å vise et mangfold av befolkningen, og at den ikke måtte bli for kjendistung. At vi ikke har blitt skrytete, er en av styrkene, sier Berre, og legger til:

–  Men for ordens skyld – de første ti minuttene av «Aftenpodden» dagen etter at vi slapp låta var utrolig gøy. Det var vel da vi skjønte at dette kunne komme til å ta fullstendig av, sier han.

Nord-Trøndelag gatebilklubb: – Jeg kjente ingen i det miljøet, men fikk tips om en gruppe på Facebook. De var positive fra første stund og mente det var så bra for klubben å være med dette. De organiserte vokalister og samla alle i klubben foran en bensinstasjon i Verdal. Vokalopptakene gjorde vi på et hotellrom på Stiklestad, forteller Haugen.

– Hvis jeg skal trekke fram én viktig suksessfaktor med filmen, må det være at fylkeskommunen la så mye vekt på et tydelig mangfold. Folk føler seg inkludert. Det er også det jeg personlig er mest stolt av med hele prosjektet, sier Haugen.

Støtter Kreftforeningen

– Det er flere andre pågående fylkessammenslåingsprosesser. Vil dere ta på dere lignende oppdrag for eksempel Troms og Finnmark?

– Nei, det tror jeg ville være risikabelt. De må gjøre det selv, vi kan ikke komme dit. Jeg tror mye av suksessen ligger i at vi som har laget sangen og filmen er store trønderpatrioter. Det har mye å si. Jeg hørte et intervju med noen kommunikasjonsfolk fra Troms og Finnmark, og de ga tydelige signaler om at de ikke kunne kopiere dette. Det tror jeg er en klok avgjørelse, sier Berre.

Inntektene fra strømming og salg av sangen «Trønder» går til Kreftforeningen.

Jammet seg frem til «Trønder»

«Trønder»-komponist Kyrre Havdal er glad for at han fikk inn en klassisk grand prix-modulering - uten å få tyn fra musikervennene.

Mads Bones har skrevet teksten, mens Havdal har skrevet melodien til «Trønder»-låten.

– Melodien oppsto som de stort sett alltid gjør – under jamming hjemme ved pianoet. Men helt planløst og tilfeldig er det ikke. Med en poplåt som denne, som har et så tydelig formål, handler det i stor grad om å finne rett stemning i melodilinje og harmonisering, og forsterke det gjennom arrangement. Altså å balansere oppstemthet og melankoli, og å skape rom for tekstlige punchlines ved å definere en rimstruktur, sier Havdal.

Musiker og komponist Kyrre Havdal.

Det eneste som var klart da han begynte med melodien, var at ordet «trønder» skulle være sentralt. Og at det skulle handle noe om mangfoldigheten ved det å være trønder.

– Derfor kommer disse ekkoene hver gang det synges «trønder» i refrengene. Selve «Trønder»-motivet er skrevet så enkelt som mulig, rett og slett et stigende kvint-intervall. Jeg valgte å starte med den dypeste tonen på «Trøn-» og en lysere tone på «-der», da det faller seg naturlig med tanke på tung-lett betoningen i ordet, forklarer Havdal.

Koret: – Vi visste på et tidlig tidspunkt at Nidarosdomens Guttekor kom til å være med, så det passet fint å skrive dem inn som en «bridge» i låta. Det ble en kontrasterende og litt mer høytidelig del, før de siste refrengene, forteller «Trønder»-komponist Kyrre Havdal.

Etter at akkordrekke, tempo, rytmikk og melodi var på plass, handlet det om å finne riktig toneart og arrangementet.

– Sangen skulle helst kunne synges av alle, kvinner og menn, proffer og amatører, uten å gå altfor høyt eller lavt. Arrangementet er essensielt for å holde på interessen hos lytteren, i tillegg til å gi låten naturlig fremdrift og vekst. Jeg er særlig fornøyd med å ha lurt inn en klassisk grand prix-modulering, uten å ha fått på pukkelen av mine musikervenner. Enda i alle fall, sier Havdal.

Tatovør Terje Leistad: – Vi ville inn i et tatoveringsstudio, helst så fort som mulig. Vi fikk kontakt med Terje ved Onkel Henrys og han dro på City Syd for å skaffe tusjer kvelden før, sånn at alt var klart til opptak om morgenen. Mens han holdt på, sendte Mads bilder til noen kompiser. Noen trodde nok at Olve faktisk hadde tatovert fylkesvåpenet på rumpa, ler Berre om scenen med tatøvøren, Olve Løseth og Mads Bones.
Idar Vollvik: – Han er en utrolig travel fyr, men var superpositiv da vi tok kontakt. Han var i Asia da vi ringte og skulle til London dagen etter. Han mente han kunne kombinere en trondheimstur med et besøk til søsteren. Vi gjorde vokalopptaket hos Ambolt audio på Buran og spilte inn filmsekvensen på Antikvariatet i Trondheim, forteller Berre.
Petter Northug: – Vi fikk klarsignal kvelden før. Jeg dro opp til huset hans på Dalgård morgenen etter sammen med Jørgen fra Ambolt Audio. Vi hadde med oss et portabelt lydstudio og gikk ned i kjelleren til Petter. Det var det et rom med tepper på gulvet, som egnet seg fint til lydopptak. Vi ante jo ikke hvordan han sang, men han leverte teksten veldig bra. Etterpå gikk vi ut og gjorde filmopptaket. Han er jo en av dem virkelig er proff og har utstråling foran kamera, sier Warholm.
Emma Bones: – Vi gjorde opptakene i bakgården her i Ila, og lagde et «juksefilmstudio» ved å ta alt utstyret vi har bak kamera, foran kamera. Vi sydde det sammen med opptakene med Ane Dahl Torp, som ble gjort i filmparken på Jar. Det var under innspilling av ny sesong av «Heimebane». Hun var med fra første stund, og hadde en klar tanke om hvordan hun ville gjøre det, sier Berre.
Odd-Erling Romsdal: – Vi har laget musikkfilmen «Engler til Bords» med Sorgenfri tidligere og spurte om de hadde noen som kunne og ville synge på videoen. Han hadde veldig lyst til å være med. Han er veldig interessert i musikk og han sang veldig fint.
Øystein Dolmen: – Vi dro hjem til han i Trolla og fikk en fin Knutsen og Ludvigsen-tegning, som grafisk designer Ivana Rajevic skannet inn og animerte, forteller Haugen.
Ulf Risnes og Mona Grudt: – De var også med i førsteversjonen som ble vist på Hell. Da ble de filmet i Ilsvikøra i minusgrader i januar. Så gjorde vi et nytt opptak på akkurat samme sted i mai.
Dansere: Folk stilte opp på gata i Stjørdal etter en avisomtale i lokalavisa.