Oppdatering: Asbjørn Krokstad døde 31. juli 2017, 86 år gammel.

Les minneordene fra Anne Cathrine Due Aagaard og kolleger ved NTNU/Sintef.

Dette intervjuet ble gjort i februar 2017:

Det vil si: Han har en «gammel» DAB-radio og må nå oppgradere til DAB+.

– Jeg var for tidlig ute, og må nok skaffe meg en ny. Men vi er langt bedre forberedt på DAB-omleggingen enn vi var på FM-omleggingen på 50-tallet. Det er ingen grunn til å ta til tårer nu, nei.

ELDRE RADIO I HUS? Les dette før du skroter den gamle FM-radioen din

Akustikkprofessoren var utviklingsingeniør ved Tandberg Radiofabrikk på fra 1968 til 1971. Selv har han kvittet seg med Tandberg-utstyret, men vi har fått låne med oss et velfungerende eksemplar av TP41-radioen fra utstillingen på Rockheim. Det er tirsdag 7. februar. NRK sender fortsatt på FM-nettet. Klokka nærmer seg 11.30 og vi skrur oss frem til NRK P2s «Spillerom» på FM-båndet. Der hører vi Elle Márjá Eiras stemme strømme gjennom høyttaleren.

– Når du hører den damestemmen der, er det godt. Det er god kvalitet på den, sier han.

DAB og «gullører»

Men fra og med i dag klokken 11.11 var det slutt på NRKs sendinger via FM-nettet i Trøndelag og Møre og Romsdal. Mange har undret seg over hvorfor Norge absolutt skal over på DAB. Krokstad forklarer at FM-sendere krever fri sikt for å nå frem til mottagerne. Og han mener det er kommet for lite frem i avisene at to FM-sendere, som begge er synlige og hørbare for hverandre, forstyrrer hverandre.

– Det innebærer at man har ikke plass til så mange FM-sendere som man vil. Nå er utbyggerne i den situasjonen at der det er veldig dårlig kvalitet på FM-sendingene, kan de ikke gjøre noe med det, fordi man kommer til å forstyrre noen av de andre senderne i nærheten. Vi har nådd grensen for FM-sendere og med DAB-en er det så å si motsatt. Om det er to sendere som står så nært at de virker på hverandre, så forbedrer de hverandre.

Lydprofessoren: Asbjørn Krokstad har gode minner fra utviklingen av reiseradioen Tandberg TP41, og mener lyden fortsatt holder mål. Men selv er han for lengst gått over til DAB.

Mange har kritisert DAB for å ha dårligere lydkvalitet enn FM-sendingene. At båndbredden på DAB brukes til å ha flest mulig kanaler tilgjengelig, fremfor best mulig lyd. Krokstad er kjent med kritikken, men vil ikke vektlegge dette. Han har selv vært med på testing av DAB-formatet sammen med folk fra Sveriges Radio, Universitetet i Uppsala og Kungliga Tekniska högskolan.

– For dem som har «gullører» er det merkbart. Men det er ikke det at ørene er så forbasket gode. De lytter etter andre ting, og da hører de også andre ting. Da bør du helst ikke være så veldig musikkinteressert, for da fortaper man seg i musikken. Da må man heller må fortape seg i alle bieffekter som måtte være å høre, sier Krokstad.

For en god leksjon i hva Digital Audio Broadcasting egentlig er, anbefaler han denne artikkelen på Wikipedia (ekstern lenke).

Musikkfamilie

Hans egne ører er svekket med alderen. Men gleden over god musikk er der i høyeste grad for professoren som også er utøvende musiker og dessuten var musikkanmelder i Adresseavisen på 60-tallet. Han tar oss med opp på lytterommet på loftet og setter på en innspilling av felespiller Hilmar Alexandersen på stereoanlegget. I hyllene har han har katalogisert cd-samlingen i kategorier som «klassisk», «jazz», «kammermusikk» og «gammeldans». Han er født og oppvokst i Verdal. Onkelen Einar Krokstad hadde ansvaret for musikken under spelet på Stiklestad de første 25 årene. Brødrene hans, Jarle og Reidar var også musikere. Mange kjenner nevøen Steinar Krokstad, som blant annet er fast trommeslager med Åge Aleksandersen og Sambandet.

Legenden Tandberg

Men tilbake til radioen. Krokstad vil gjerne framsnakke industrilegenden Vebjørn Tandberg. I Trygve Hegnars biografi fra 1980 beskrives Tandberg som «original, full av motsetninger, med vyer og tanker utover det alminnelige. Allerede i levende live ble han en myte». Krokstad forteller at Tandberg var på fornavn med samtlige av sine etter hvert over 3000 ansatte. Ukentlig tok han turer gjennom fabrikkene hvor han gikk rundt og hilste på de ansatte. For Tandberg, som var enslig hele livet, var de som familie.

– Tandberg-historien er veldig interessant. Det var et industrieventyr i en dimensjon som var helt ukjent for Norge til da. Han fortjener omtale til de grader. Han var veldig forsiktig i å blande seg opp i farlige ting, men han var en ekspert på infame spørsmål, sier han og smiler:

– Og han hadde enkle greie, formuleringer. Han var jo fra Bodø, og han brukte å si: «En ekspert er en som har gjort det før», ler Krokstad.

Men hva Tandberg selv hadde ment om overgangen til DAB er han usikker på.

– Han hadde synspunkter om alt mulig. Svært mye av det han mente var korrekt, men han kunne også skeie ut en del. Men han var egentlig veldig konservativ teknologisk, og var forsiktig med nye ting.

Vebjørn Tandberg fotografert på sitt kontor i januar 1972.

Tragedien

Krokstad hadde selv en flere timer lang telefonsamtale med en frustrert Vebjørn Tandberg bare en uke før han tok livet sitt, den 30. august 1978. Tandberg hadde ingen formell rolle i bedriften lenger, men var stadig innom fabrikkene på besøk. Han hadde klare tanker om hvordan selskapet skulle komme seg ut av den krevende økonomiske situasjonen det hadde kommet oppi på midten av 70-tallet. Men denne augustdagen fikk han et brev fra den nye Tandberg-ledelsen hvor de fastslo at «ditt nærvær ved bedriften er til mer skade enn gang for selskapet og jeg håper at du som bedriftens stifter har forståelse for at det da er i bedriftens interesse at du slutter med dine bedriftsbesøk ...». Brevet er sitert i Hengars biografi fra 1980.

– Han ble utestengt fra fabrikken og ble fratatt nøkler. Det var ikke til å bære for en mann som hadde viet livet sitt til denne bedriften, sier Krokstad, som er svært kritisk til myndighetens behandling av Tandberg-saken.

– De gikk jo med et radikalt overskudd når de gjorde opp konkursen. Det var toppen av tragedien. De kunne leid ut lokalene og fått tilstrekkelig med midler inn, sier Krokstad.

Men produktene hans lever videre. Og den lille reiseradioen kan få nytt radioliv med en DAB-adapter.