En lun septemberkveld i Trondheim tar Ingeborg initiativ til et stevnemøte med en gutt hun kjenner bare litt.

Møtet blir fint, alt klaffer og Ingeborg blir hodestups forelska. Men etter denne ene natten får ikke Ingeborg kontakt igjen. Han avviser henne ikke helt, men han har ikke tid sier han, det er så mye nå. Resultatet er at Ingeborg ikke klarer å slutte å håpe, det neste året sirkler alle tankene hennes rundt gutten som hun egentlig ikke kjenner. Hun presterer dårligere på jobben og blir den kjedelige venninna som bare kan snakke om seg selv og sitt.

Jeg liker at Sara Husby bruker forelskelse som motiv. Som tema blir det aldri utslitt, og noe alle kan kjenne seg igjen i. Vi skjønner tidlig at dette ikke blir happy ending, og hurra for det, dette er en fortelling vi trenger. For mens populærkulturen er full av lykkelige romanser, er det jo ikke slik i virkeligheten. Særlig når forelskelsen treffer oss for første gang, slik som med Ingeborg, er det viktig å vite at selv om det ikke går bra, så er det helt i orden. Det skal være sånn!

På videregående hadde jeg en lærer som var raus nok til å fortelle hele klassen om sin første kjærlighetssorg. Det var første gang jeg fikk en sånn type innside informasjon om voksenlivet og visste ikke helt hva jeg skulle tro. Særlig da han avsluttet med at han unte oss alle sammen en dyp og stor kjærlighetssorg. Det var en veldig snill og hyggelig lærer, så jeg syntes det var rart sagt. Men da jeg noen år senere opplevde hjertesorg, fant jeg stor trøst i det. At noe som gjør så vondt tross alt er helt normalt.

Karakteren Ingeborg har et avansert språk og leverer grundige analyser av seg selv. Det er sårt og litt morsomt, men innimellom går hun seg litt vill i ordgyteriet. Det som til slutt hjelper henne ut av det, er å bli sett, at noen andre setter ord på det hun har opplevd. Litt skuffende er det når hele prosessen hennes munner ut i selvgratulerende floskler «han fortjener meg ikke», men det skal vel godt gjøres å skrive om kjærlighet uten å ty til en og annen klisjé.

Anmeldt av MARIA ÅROLILJA RØ