Den greske filmskaperen Yorgos Lanthimos fikk velfortjent internasjonalt gjennombrudd med det absurde, bekmørke familiedramaet «Dogtooth» i 2009. Filmen fikk pris i Cannes og en overraskende Oscar-nominasjon som besk, kompromissløs europeisk filmkunst.
Den første engelskspråklige filmen til Lanthimos, «The Lobster» fikk også pris i Cannes og Oscar-nominasjon for beste originalmanus. Den lett absurde, tragikomiske fremtidsfabelen fra et samfunn med påbudt tosomhet utmerket seg først og fremst ved at Colin Farrell i hovedrollen aldri har kommet bedre til sin rett på lerretet.
Det er en glede å melde at samarbeidet mellom Farrell og Lanthimos når omtrent like store høyder i «The Killing Of A Sacred Deer». Nicole Kidman i rollen som legekona til Farrells kirurg, samt fabelaktige Barry Keoghan som den merkelige unge gutten som invaderer den tilsynelatende perfekte kjernefamilien, gir filmen ensemblespill av ypperste klasse.
Den 25-årige iren Keoghan, som ser yngre ut og gjerne spiller tenåringer, har sitt store filmår i 2017. Både rollen han gjør i «Dunkirk» og denne bør hver for seg være nok til Oscar-nominasjon. Til sammen gjør de ham til et av årets mest uforglemmelige og eiendommelig uttrykksfulle filmansikt.
Fra starten med et bankende hjerte på operasjonsbordet til mektig musikk, er «The Killing Of A Sacred Deer» særdeles velanrettet moderne drama som med frekkhet, stil og kirurgisk presisjon skrur til et eksistensielt drama. Så rått, tilspisset og effektivt at det nesten blir for mye av et umenneskelig dilemma, men tone, stil og skuespillerne gjør det lett absurde universet fascinerende levende.
Som i «The Lobster» skaper Lanthimos et eget uttrykk ved å vri på situasjoner og samkvem mellom mennesker. Det gjelder både hva som sies og måten det sies på. Hverdagslige, ganske realistiske mellommenneskelige situasjoner får et absurd tilsnitt gjennom spillestil og replikker, med et herlig blikk for detaljer.
Farrell og Kidman er en fryd å se etter som dramaet rulles ut og den tilsynelatende perfekte kjernefamilien med to leger plasseres i et utspekulert vondt dilemma, om å ofre et barn. Som en moderne variant av en gresk tragedie skrus historien til, etter som vi får vite hvorfor den unge gutten invaderer legefamilien og legger press på dem.
Som de to foregående filmene til Yorgos Lanthimos er «The Killing Of A Sacred Deer» en film som leker med realismen for å få fram noen dypt menneskelige dilemma og situasjoner. I en tid hvor ganske få filmer våger å insistere på at det er noe mer og noe annet ved bildene enn det som møter øynene, er «The Killing Of A Sacred Deer» svært severdig fra en av vår tids mest originale filmskapere. I uforlignelig blanding av familiedrama, lavmælt skrekkfilm og svart komedie.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG
Les også anmeldelsen av gode, premiereaktuelle «Neruda»