Tidligere Adressa-journalist Tone Almhjell debuterte med fantasyromanen «Vindeltorn» i 2013, som fikk mye og velfortjent ros.

Nå er hun tilbake med «Maretorn.» Dette er ikke en direkte oppfølger til debuten, men vi møter igjen flere av figurene vi husker fra den første boka, blant annet Lin og gråsidemusa Rufus.

Hovedpersonen er 12 år gamle Niklas. Han mistet moren som liten, og etter at hun døde har han hatt jevnlige mareritt, noe som bare har blitt verre den siste tiden. Bygda han bor i, Sommerhjell, befolkes av en rekke originaler, blant andre sauebonden Peder Molyk.

I skogene rundt bygda herjer et grønnøyd troll som tar livet av dyrene, og det er kun Niklas som kan bekjempe dette. Følgesvennen hans blir den snakkende gaupa Tyst, og sammen legger de ut på en farefull ferd, der de må redde Tornerikene fra den onde Spurvekongen.

Almhjell forteller godt, tidvis svært godt. Hun skriver fram et levende landskap, med personer og figurer leseren får et forhold til. Forfatteren har også evnen til å skape sterke, visuelle bilder, der omgivelsene får lukt, form og farge. Boka er spennende, men forfatterens hensikt er ikke bare å skremme leseren. Fortellingen har også en dypere klangbunn. «Maretorn» er også en historie om sorg og savn, om døden, og om kampen for å reise seg og komme seg videre etter at man har ligget nede for telling.