Det var på mandag at det ble klart at Kulturrådets nye kontor blir lagt til Trondheim. Dette til tross for at Kulturrådet selv hadde foreslått at kontoret med sju årsverk skulle havne i Bergen eller i Stavanger. Stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap) er en av dem som stiller seg kritisk til Linda Hofstad Hellelands beslutning om å legge «Kreativt Norge» til Trondheim.

- Det er hennes oppgave å lytte til faglige råd. Når Helleland har fått råd som tilsier at kontoret burde legges til Vestlandet, og velger ikke å følge disse rådene, så har hun et forklaringsproblem, sier Christensen til BT.

Christensen ser ingen grunn til hvorfor kulturministeren valgte Trondheim med unntak av at hun selv har tilknytning til byen. Stortingsrepresentanten kritiserer også kulturministerens fremgangsmåte i prosessen.

- Hvorfor kalte Helleland inn til en kostnads- og tidkrevende audition hvor hver region skal bruke tid på å reise til Oslo for å danse for ministeren? Aktørene skal få bruke sin tid til å legge til rette for kultur, ikke lage show for statsråden. Når du som politiker skal fatte en beslutning, er det din oppgave å sette deg inn i saken, reise rundt og bli kjent med miljøene du skal vurdere og lytte til faglige råd du får. Her har ingenting av dette skjedd.

Valgte hjembyen

Leder i Sosialistisk Venstreparti Hordaland, Gina Barstad, sier til BT at hun stiller seg kritisk til intensjonene bak å velge Trondheim.

- Kulturministeren argumenterer med at Trondheim og NTNU har mye kompetanse på teknologi. Men i denne sammenhengen er det jo med respekt å melde kunstnerisk og kulturell kompetanse som burde veie tyngst, ikke teknologisk kompetanse.

Hun viser til at kulturministeren har ignorert de faglige rådene fra Kulturrådet, og valgt hjembyen Trondheim.

- Hun argumenterer jo faglig for valget, men fokuserer ikke på de hensynene vi i SV ville vektlagt, altså den kunstfaglige kompetansen, sier hun.

- Jeg synes det er synd at kulturministeren ikke velger å satse på den kompetansen som finnes i Bergen.

Savner klar tale

«En ren distriktspolitisk avgjørelse», kaller Bergens Tidendes kulturredaktør avgjørelsen om å legge det nye kontor til Trondheim. «Norske statsråder har en lang historie med slike manøvre. På politikerspråket kalles det «å sende en hilsen hjem», eller «å ta en Opseth», skriver kulturredaktør Frode Bjerkestrand i tirsdagens kommentar i BT.

- Det er topp at Trondheim har fått kontoret til Kreativt Norge. Det er ikke noe galt i den beslutningen, men det er selve prosessen jeg er kritisk til, sier han til Adresseavisen.

I kommentaren skriver Bjerkestrand at han mener at avgjørelsen «ikke er til beste for norsk kultureksport». Han mener det kan virke som om flyttingen kun er gjort av distriktspolitiske hensyn.

- Om hun hadde begrunnet flyttingen til Trondheim med at det nå var trønderne sin tur til å få en bit av den statlige kaken, hadde det vært greit. I stedet satte hun i gang en stor byråkratisk prosess. Det hele framstår som ganske unødvendig, mener Bjerkestrand.

Han savner en begrunnelse på hvorfor Trondheim var bedre egnet enn de seks andre søkerbyene.

Et variert fagmiljø

Kulturminister Linda Hofstad Helleland mener at Trondheim var den byen som hadde det største potensialet. Hun avviser Bjerkestrands tolkning av at det hele kun dreier seg om «å sende en hilsen hjem til Trondheim».

- Jeg gikk inn i prosessen med et åpent sinn. Jeg ville jo ikke ha valgt å legge kontoret til en by der vi ikke hadde hatt muligheten til å lykkes.

Linda Hofstad Helleland avviser kritikken fra kulturredaktøren i BT Foto: Kristin Svorte

- Hvorfor fulgte du ikke Kulturrådets anbefaling om å legge kontoret til Bergen eller Stavanger?

- Det var min forgjenger som ga dem det oppdraget. Jeg har hatt et veldig tett samarbeid med ledelsen i Kulturrådet. Derfor er jeg glad for at direktøren for Kulturrådet er veldig positiv til at kontoret blir lagt til Trondheim.

Helleland mener at Trondheims sterke og varierte fagmiljø var en avgjørende faktor for at byen ble valgt.

- Det er ingen miljøer i Norge som er så sterke på teknologi og digitalisering som det NTNU er. Vi er avhengige av denne teknologien for å få kunst og kulturproduksjonen ut til det internasjonale markedet, sier Helleland.