Samenes historie ble gjennom sang, dans og orkestermusikk fortalt i en 90 minutter lang forestilling i Olavshallen mandag kveld.

Jubileumsforestillingen ble kringkastet på NRK-tv samme kveld og vises også i finsk og svensk fjernsyn. Kong Harald var æresgjest i et publikum fullspekket av ministre og presidenter fra hele Nordkalotten.

Utsolgt, men ledige seter

Hele forestillingen ble døvetolket og tekstet på skjerm. Dessverre sviktet teknikken i deler av forestillingen, noe som førte til at enkelte talepartier og joiker ble vanskelig å forstå for de i publikum som kun forstår norsk. Forestillingene ble tidlig utsolgt, men dessverre ble noen seter likevel stående tomme. Dørene stengte et kvarter før start på grunn av at Kong Harald var gjest. Det så ut til å komme brått på flere.

Livets glede, til tross

Komponist Frode Fjellheim står bak musikken til Jielemen Aavoe (Livets glede). Rawdna Carita Eira, dramatiker fra Beaivváš Sámi Našunálateáhter, har skrevet manus. Kringkastingsorkesteret (KORK), dirigert av Anders Eljas, fylte scene og sal med toner.

En rekke skuespillere og sangere fra hele Sapmi (Sameland) sørget for å fremføre budskapet, sammen med bilder av fotograf Torgrim Halvari og historisk materiale som ble eksponert på scenens bakvegg.

Ideen i konsertforestillingen er å uttrykke hvordan samer har viljen og evnen til å leve, møte utfordringer og gå fremover.

Kraftjoik treffer i magen

Ikke bare ble det en spektakulær feiring av 100 årsjubileet og en sterk markering av Samefolkets dag. Det var en tydelig historiefortelling om det livet samene har levd og lever. Om hva Nordkalottens urfolk har stått i av overgrep og undertrykkelse, men med hardest trykk på hvordan man sammen må forenes for å ta vare på jorda og hverandre. Det hele ble båret fram av og rammet inn i joik.

Fra tynn og sår som i sørsamiske Marja Mortenssons tolkning, til det enkle og grovere i finske Wimme Sari sin stemme. Svenske Sofia Jannok sang ut sin frustrasjon over undertrykkelse: «Er det demokrati, når massene styrer over sånne som vi?». Mari Boine fanget publikum som den superstjernen hun er, med en tung samling edelt metall på brystet. Da det virkelig slo i magen lydmessig, var det Frode Fjellheim selv som serverte guttural kraftjoik akkompagnert av elgitarer og tung bass.

Makta som truer

- Jeg er her. Akkurat her. Akkurat nå – er jeg her. Slik innledet Egil Keskitalo og Mary Sarre på samisk og Bjørn Sundquist på norsk. De fortalte om hvordan deres hjerter banker i de store fjellmassivene, i elvene, havet og hellegropene. Hvordan de samiske hjertene til all tid banker i naturen. De fortalte også hvordan urfolket sto til vern for hedningen og høvdingen Tore Hund, da Olav Haraldsson skulle kristne Norge.

- Hellige Olavs sverd beit ikke på peskene våre.

SE OGSÅ: Bilder fra åpningen av Tråante

Nådde hjerterota

Men at 35 000 mennesker måtte på flukt fra Nord-Troms og Finnmark etter at tyskerne satt de 11 000 hjemmene deres i brann under andre verdenskrig, beit nok på.

- Det er så gripende. Jeg kjente det i hjerterota, sa sametingspresident Vibeke Larsen etter endt forestilling.

Hun, som representant for sitt folk, fortviler over den mangel på anerkjennelse og respekt statsmakta har utvist overfor samene gjennom tidene.

- Denne forestillingen får frem alle disse følelsene. Det er en bragd og vel anvendte penger at de har klart å få det til. Jeg synes forestillingen ble fantastisk bra. Og det merkes at det er Frode Fjellheims musikk.

Den har hans kraft og galskap, sa sametingspresidenten før hun gikk til middag med kongen.

Bakgrunnen: 100 samiske portretter av fotograf Torgrim Halvari formet bakgrunnen for portrettet av Elsa Laula Renberg. Hun er kvinnen som for 100 år siden samlet sitt folk til samemøte i Trondheim. Foto: Morten Antonsen