- Det er flott at det er etablert en æresgreie for norsk rock. Rock er kulturen som har betydd desidert mest for meg. Det er fint at det er fokus på noe annet enn fotball og korps, sier Sæther.

- Så vi skal gjøre vårt beste for at dette skal bli et fint tv-show. Vi har satt som forutsetning at vi skal ha null prepping. Vi kan ikke vite på forhånd hva vi skal spørres om.

- Men selv er jeg ikke spesielt opptatt av denne kvelden eller av æren i å innlemmes i Hall of Fame. Jeg er opptatt av å skape og formidle musikk. Det er mye annet som følger med det å være artist som ikke har noen spesiell stor plass i livet mitt. Røde løpere og talkshows er ikke det vi søker mot, sier Bent Sæther.

- Så vi passer nok ikke helt inn her heller, selv om dette er et arrangement der musikken står i fokus.

Trenger ikke passe inn for å passe inn

- En trenger ikke alltid passe inn for å passe inn – I en tid der alt og alle skal vær politisk korrekt er det herlig at noen er hundre prosent seg selv, og kan si og gjøre noe vi ikke hadde forventer, sier Ida Jenshus, som gleder seg stort til kvelden. Hun er en av artistene som skal bidra i løpet av Hall of Fame-showet, men som alt annet som skjer onsdag kveld: hva hun skal gjøre er hemmelig.

- Det er vel ikke unaturlig å tro at du skal gjøre noe i forbindelse med Motorpsycho, prøver vi oss.

- Det sier jeg ingen ting om. Det jeg kan si er at vi skal være åtte stykker på siden, at vi skal fremføre musikk som jeg setter umåtelig stor pris på, sier Ida Jenshus.

Musikken har definert deres liv

Bent fra Snåsa og Ida fra Steinkjer er i hver sin generasjon; men er nært beslektet som artister. Ikke fordi de begge har et sterk forhold til countrymusikk, men fordi musikken og formidlingen av den er en lidenskap så sterk at den ble altoppslukende, at den har definert livene deres. Det har sørget for materielle og andre forsakelser, men også dyrking av et ego.

- Det er helt avgjørende at du når står på scenen er hundre prosent egoist, hundre prosent til stede, sier Bent Sæther.

Det er «all in» eller ingenting, for dem begge, og prosessen i seg selv. – Det er jobben som er interessant, ikke resultatet, ser Bent.

- Prosessen kan være tung, sier Ida. – Men den skal være tung. Det må til for at du skal komme deg videre, og unngå å gjenta deg selv, falle inn i din egen formel.

- Det ligger jo også en trygghet i det å vite en alltid skal videre, sier Bent.

Trønderalibi?

Når han blir spurt om hvorfor han tror Motorpsycho er stemt inn i Hall Of Fame, mumler han noe om at de sikkert er der som et trønderalibi.

- Pøh, sier Ida. – Motorpsycho har vært forbilder fra meg. Det er det norske rockebandet jeg har hørt desidert mest på, og det har ikke noe med geografi å gjøre. Svært mange, i mange aldersgrupper har det forholdet til bandet.

Både Ida Jenshus og Bent Sæther skal inn i arbeid som betyr enda mer for dem enn Rockheim Hall Of Fame når sommeren er over.

Ida har hatt tilhold mest i USA i det siste året. I høst skal hun på en turné i bitte små klubber i Norge (blant annet to kvelder på Moskus i Trondheim) – før hun drar tilbake til USA for å spille inn et nytt album.

Endelig fast arbeid

Bent Sæther har fått seg «fast arbeid» for første gang på mange tiår, han og kollega Snah har laget musikken og skal spille hver kveld på oppsetningen av Carl Frode Tillers «Begynnelser» som har premiere på Trøndelag Teater 2. september.

- Alt er ikke på plass ennå, men det som er klart er virkelig, virkelig bra, sier Bent; som også skal på turné som bassist med countrybandet Sugarfoot i november.

Dette gir et pusterom for Motorpsycho som nå bare har to medlemmer, Snah og Bent, etter at trommeslager Kenneth Kapstad takket for seg i vår.

Kommet over sjokket, skal videre

- Det kom som et sjokk, men etter at vi har fått summet oss har vi funnet ut at denne trioen kanskje var ferdig nå. Art det var bedre at vi sluttet nå brått, enn å tvære det ut gjennom flere år. Nå blir vi tvunget til å tenke nytt, å se hvordan vi skal organisere oss. Vi drasser jo rundt med en ganske stor ryggsekk, det er ikke bare å komme inn å forvalte forhistorien vår, sier Bent, som innrømmer at det har vært godt for både hans Magnus Snah Ryan og han selv med en liten pustepause nå. De siste årene har vært særdeles innholdsrike, blant de mest hektiske i 30 år langt musikalsk samarbeid. Snah og Bent møtte hverandre på laksefestival i Grong våren de begge begynte på videregående i Steinkjer.

- Vi var de to eneste langhårede på festivalen og søkte naturlig mot hverandre. Vi var skjønt enige om at «Rainbow Rising» var tidenes største album, og det er vi vel på sett og vis ennå.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

. Foto: Martin Andersen