Selv om det var 2014 som var den store gjennombruddssommeren for Highasakite, har ikke momentumet gått fra dem.

Tvert imot, føltes det som fredag da Ingrid Helene Håvik, Kristoffer Lo, Marte Eberson, Trond Bersu og Øystein Skar entret scenen på Sverresborg, tilbake i byen der alt startet.

De har brukt det halvannet året siden utgivelsen av «Silent Treatment» godt, med turneer i USA, Europa, Asia og Australia. Bare i fjor gjorde de anslagsvis 130 konserter. Ikke minst har de begynt planleggingen av oppfølgeren til det som i manges ører – også mine – var fjorårets beste norske plate.

Publikum tok imot dem som stjerner, og bandet svarte med en konsert som fikk oss til å glemme skydekket som sneide hodene våre, det intense regnet den første halvdelen av konserten og det faktum at sommeren er over. De ga oss øyeblikk da vi svevde lykkelige høyt der oppe, beruset på en konsert som gjerne kunne ha vart enda lengre.

Det startet med singelen gruppa ga ut i vår, «Keep That Letter Safe», og fortsatte med mesteparten av deres forrige plate (bare «My Only Crime» var utelatt) i tillegg til et par avstikkere.LES OGSÅ: Disse har funnet det perfekte konsertantrekket

Det mest iøynefallende siden sist jeg så dem, var vokalist Ingrid Helene Håviks modning. Som før briljerte hun med oppsiktsvekkende stemmekontroll, men denne gangen gjemte hun seg ikke bak mikrofonstativet eller instrumenter, men oste av autoritet som selvsikker, dansende frontfigur.

Lyden var tilnærmet strøken helt fra starten, og allerede på andrelåta «Hiroshima» begynte hårene på kroppen å reise seg. «I, The Hand Grenade» og «Darth Vader» var opplagte høydepunkter. Mer uventet var en suggererende versjon av «Marianna» fra Håviks soloalbum «Babylove». Vi fikk også en helt ny låt som begynte rolig, men hadde et fint løft mot slutten, og som kunne gått rett inn på forrige album.

Da regnet endelig ga seg under «Iran», virket det som om både band og publikum fikk et gir ekstra. Herfra surfet de inn med seiersrekken «Lover, Where Do You Live?», «Leaving No Traces», «Since Last Wednesday» og «Science & Blood Tests», til hoing og allsang fra publikum.

Da de som ekstranummer gjorde sin fantastiske cover-versjon av Bon Ivers «Heavenly Father», føltes det som et perfekt punktum for 75 til dels magiske minutter.

Highasakites turnévirksomhet har gitt gruppa en pondus få andre norske band kan skilte med. På Sverresborg fredag fikk vi se et ekstremt samspilt og spillesugent band, som briljerte med virkemidlene og trollbandt et stort publikum til tross for regnet.

Fremover skal Highasakite spille sju konserter i USA, og de skal på nok en turné med de islandske indiepoperne i Of Monsters and Men, denne gangen i England. Men viktigst av alt: De skal i studio og spille inn sin tredje plate. Så neste gang vi får se dem på en scene i Trondheim, er det sannsynligvis med et nytt album i bagasjen. Hvor høyt vil det ta dem?

Konserten ble uansett en vakker avskjed vi kan leve lenge på.