Store actionfilmer basert på dataspill har så langt i overraskende liten grad gitt storfilmer som har stått veldig godt på egne ben. Selv om noen mener av Paul W. S. Andersons «Mortal Kombat» fra 1995 og noen av hans «Resident Evil»-filmer har mer ved seg enn mange filmkritikere så. Angelina Jolie som Lara Croft i «Tomb Raider»-filmene fikk også hard medfart av kritikerne og trakk langt mindre publikum enn forventet til kino.

I år kommer det to storfilmer fra spillunivers som gir grunn til forventninger. Det gjelder aller mest «Assasin's Creed» som etter planen kommer til jul, regissert av den løfterike australske regissøren Justin Kurzel, med to av verdens ledende filmskuespillere, Michael Fassbender og Marion Cotillard i hovedrollene. På papiret virker «Warcraft: The Beginning» også ganske lovende, med dyktige filmfolk i flere ledd.

Regissør og manusforfatter Duncan Jones, med det mindre brukte mellomnavnet Zowie, er sønn av David Bowie, og mann bak den eminente sci-fi debuten «Moon» fra 2009 og omtrent like gode sci-fi-thrilleren «Source Code» fra 2011. To av skuespillerne, Ben Foster som Vokteren og Ruth Negga som Lady Taria, hadde forrige uke verdenspremierer på eminent ransfilm («Hell or High Water») og borgerrettsdrama i Oscar-klassen («Loving») i Cannes.

Les også vår anmeldese av Duncan Jones' forrige og GODE film «Source Code»

Likevel fortoner «Warcraft: The Beginning» seg dessverre ikke som stort mer enn en underholdende nesten-kalkun, et buldrende sted mellom «Game of Thrones» og «Ringenes Herre». Filmen har flere gode, severdige og interessante sider, særlig i bibelske referanser og tilløp til å gjøre maktkamp og moral til en del av mannjevningen. Dessverre er replikkene og dialogen gjennomgående dårligere enn alt annet ved filmen.

Høystemt prat om De Syv Riker, brutal krig mellom orker og mennesker, en Kristus-lignende Vokter med magiske evner og en sann helt kalt Lothar, spilt av Travis Fimmel, er setting for en spektakulær strid mellom det gode og det onde. Orkene framstilles med et par unntak som djevelske utgaver av Hulken med kraftig underbitt. Et par av dem føder et kjærlighetsbarn i kampens hete, og bidrar til å gi et ellers machotungt eventyr en anstrøk av miljøsak og omtanke for hva slags verden som etterlates til neste generasjon.

En gjennomgående svakhet ved filmen er at den ofte overforklarer handlingen med middels prat. Dessuten virker Konge-skikkelsen til Dominic Cooper og den Jesus-aktige Vokteren til Ben Foster hentet fra et parodisk univers mellom Shakespeare og Marvels «Thor»-filmer. I Paula Patton som Garona har filmen én ganske interessant kvinneskikkelse i et ellers massivt testosteronbrøl.

Som stadig flere franchise-filmer svekkes «Warcraft: The Beginning» av at den fortoner seg som et vorspiel til en større fest, som kanskje kommer om noen år, hvis nok folk enes om at dette var et artig party. På den andre siden, er den bibelske sluttscenen, med et lite orkebarn, i en båt, i sivet, kanskje filmens beste scene, i oppspill til at «The Beginning» får en fortsettelse. Så får vi se om publikum og orkene orker mer.

Skikkelig underbitt: Orken Durotan(Toby Kebbell) er en av slåsskjempene som ser litt lenger enn sin egen tanngard i «Warcraft: The Beginning», nok et eksempel på at dataspill sjelden gir god film, ifølge vår anmelder. Foto: United International Pictures