Fredag er blitt albumslipp-dagen, over hele verden gis all musikk nå ut ved ukeslutt.

Hver fredag kommer vi derfor til å anbefale et knippe av ukas nye utgivelser og fortelle hvorfor vi mener du bør gi akkurat disse en ekstra runde.

Hør alle i en egen spilleliste: Spotify / Tidal  / Apple Music

Her kan du lese forrige ukes tips, blant dem en soleklar kandidat til årets beste album.

Denne uka har fått et mer rocka, gitar- og mannsdominert preg, også mer ujevnt - men slett ikke uten gull!

1. Daniel Kvammen - «1988 EP»

Geilingen Daniel Kvammens første nye låter etter brakdebuten «Fremad i alle retninga» er blitt akkurat så bra som det var lov å håpe på. «1988 EP» inneholder fire låter - tre splitter nye samt en «klineversjon» av kanonlåten «Du fortenar ein som meg» fra debuten. Uttrykket er gjenkjennelig, tekstene uttrykker det samme underfundige tvisynet, fra taper til råtass - eller «mellom Donald og Nietzsche» som kollega Ole Jacob Hoel så treffende skrev om debutalbumet. Men først og fremst signaliserer EP-en ytterligere steg bort fra visepopen og "den unge Bjella"-stempelet: Tittel og cover leker med Taylor Swift, mens den radiopopulære taperhymnen «Fuck deg, helsing 90-talet» viser Kvammen på sitt mest energiske, rocka, fengende - og beste. Selvforakten når nye høyder på «Rekviem for eit rasshøl» - «Om du såg inni hue' mitt, så såg du vel mykje dritt» låter åpningslinjene på en sang som vokser i størrelse. «Ha vørri rasshøl i altfor mange år - på tie å finne noko anna å satse på» synger han over et voldsomt orkester-crescendo. Kvammens nær grenseløse potensial til å bli ikke bare generasjonsstemme og outsider-talsmann - men noe enda mer allmenngyldig - trer stadig tydeligere fram.

2. Deafheaven - «New Bermuda»

Debatten går høyt mellom metalpurister og røkla om «ektheten» til Deafheaven. Glem den, hvorvidt noe er «ekte» er uansett det kanskje minst interessante kriteriet når musikk skal vurderes. Kanskje er Deafheaven metall for folk som først og fremst liker indie, det får så være. I sin anmeldelse av albumet tidligere i uka, er kollega Martin Anfinsen presis når han skriver: «Sjangerspennet er med andre ord enda mer schizofrent anlagt enn det var på «Sunbather». Nikkene til alternativ rock har blitt tydeligere, mens plata som helhet er langt mer aggressivt orientert enn forgjengeren. Selv om reisverket er mørkt, er dette allikevel et konstant uforutsigbart overskudd av et album.» Deafheaven står kanskje utenfor sjangerbåser og ser inn, men som vi alle vet kan utenfra-blikket ofte være det mest klarsynte og avslørende.

Så må det jo være noe ved et album som har klart å inspirere noe av det mest lysende jeg har lest innen musikkritikk på veldig lenge.

3. Wavves - «V»

Kombinasjonen skitne gitarer og søte melodier går aldri av moten, og San Diego-bandet Wavves har vært stødige leverandører av fengende slacker-punk siden 2008. Energien er tilbake etter frontmann Nathan Williams' noe mer nedtonede samarbeidsalbum med Cloud Nothings' Dylan Baldi tidligere i år - og «V» er bandets jevneste og mest vitale låtsamling siden karrierehøydepunktet «King of the Beach» fra 2010. Williams har det åpenbart ikke spesielt bra, noe som gir låtene en pirrende friksjon og en nødvendig dimensjon.

Og siden jeg først har dere her - sjekk dette nydelige klippet der Wavves backer en av mine store hiphop-helter, GZA fra Wu-Tang Clan, på klassikeren «Liquid Swords»!

4. Eagles of Death Metal - «Zipper Down»

Queens of the Stone Age-hjerne Josh Homme får utløp for sine mest lavpannede sider sammen med kumpan Jesse Hughes, og som duoen Eagles of Death Metal gir de nå ut sitt fjerde album, det første siden «Heart On» (tok du'n? Hø-hø) fra 2008. Det handler fortsatt om destillert, uforfalsket rock'n'roll, som om tiden har stått stille siden 70-tallet, selv om de finner plass til en frekk cover av Duran Durans «Save a Prayer». Det er ikke verdens beste album, det er uoriginalt, ujevnt og pubertalt, så hvorfor i all verden skal du høre på det? Fordi vi alle trenger å være hjernedød iddiot en gang i blant.

5. Girl Band - «Holding Hands With Jamie»

Tilgi meg - denne siste er slett ikke for alle. Men for en gammel fan av det kompromissløse og aggressive post-punk-/kunstrockbandet The Fall, har det vært et par flotte uker. Mark E. Smiths publikumsuvennlige, pottesure ånd lever heldigvis videre hos en ny generasjon. Ikke før hadde Montreal-bandet Ought kommet med sitt gnistrende andrealbum «Sun Coming Down», før irske Girl Band går enda lenger og denger og drar oss gjennom en angstfylt, dissonant og ubehagelig reise på sitt debutalbum. Ikke for de yngste, men om du tåler det stygt, er Girl Band en rystende og ekstremt tilfredsstillende kaos-eksplosjon.

Også ute denne uka (utvalg):

Janet Jackson - «Unbreakable»

Avicii - «Stories»

Mercury Rev - «The Light in You»

Editors - «In Dream»

Meyer - «Phantom Twin»

El Cuero - «Souls Under Red Light»

Squeeze - «Cradle to the Grave»

Blitzen Trapper - «All Across This Land»

Clutch - «Psychic Warfare»

Rudimental - «We the Generation»

Joe Jackson - «Fast Forward»

Autre Ne Veut - «Age of Transparency»

W.A.S.P. - «Golgotha»

Kylesa - «Exhausting Fire»

Vurdert av VEGARD ENLID