Man skulle tro at en amerikansk underholdningsfilm som hyller de amerikanske Sørstatene og menneskene som bor der, kan oppleves dårlig timet, denne uka. «Logan Lucky» er tvert imot en herlig «southern» underholdningsfilm, mer egnet til å forene enn å splitte, om en gjeng ranere fra West Virginia.
Som en rufsete og lettere «Ocean's Eleven»-variant av fjorårets eminente «Hell or High Water», er dette en ransfilm med en viss sosial bunn. Løftet av miljøskildring, skuespillere og musikk som går opp i en høyere enhet.
Det skapte bølger i filmbransjen da en av de smarte og filmatisk mest begavede i Hollywood, Steven Soderbergh, annonserte at han var ferdig som filmregissør, som 50-åring i 2013. Årsaken, sa han, var måten filmskapere ble behandlet av industrien, samt at typen filmfortellinger han var interessert i, lettere lot seg realisere på tv.
Soderbergh fikk Gullpalmen i Cannes for debutfilmen «Sex, lies & Videotape» i 1989 og Oscar for beste regi for «Traffic» (2000), samme år som han regisserte Julia Roberts til Oscar i hennes beste rolle i «Eirin Brokovich».
Etter en tv-film for HBO og sykehusserien «The Knick», har Soderbergh latt seg lokke til comeback med kinofilm igjen med «Logan Lucky». Det bør venner av dyktig og stilbevisst amerikansk filmfortelling glede seg over.
Soderbergh har sørget for full kunstnerisk kontroll over «Logan Lucky». Den har han brukt til å lage en ransfilm full av rufsete sjarm og leken stil. Channing Tatum, som Soderbergh kledde godt av i «Magic Mike» (2012), spiller en anleggsarbeider og John Denver-fan som mister jobben i starten på filmen.
Sammen med broren, en enarmet Irak-veteran (Adam Driver), samt en fengslet skapsprenger spilt av Daniel Craig, planlegger vår mann et timet og tilrettelagt ran av en bilbane. Craig fungerer overraskende bra langt utenfor James Bond-settingen, som eggspisende, utradisjonell skapsprenger.
Det er fristende å sammenligne «Logan Lucky» med en annen god ransfilm fra i sommer, «Baby Driver». Soderberghs film er dypere forankret i amerikansk 70-tallsfilm. Begge filmene er gode på musikk, Soderbergh er bedre på biroller og miljøtegning.
Countrystjernen Dwight Yoakam gjør en herlig birolle som fengselsdirektør. I en uforlignelig scene med fangeopprør, krever de innsatte en oppdatering av «Game of Thrones»-hylla på fengselsbiblioteket. De raser over at nye innsatte vet mer om hva som skjer med drager ogdronninger enn det som står i bøkene. I en god, gammeldags ransfilm i fin, tidsriktig setting.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG