Den tredje filmen om Bridget Jones og hennes dagbok kommer sannsynligvis til å bli en suksess på norsk kino. Ikke fordi den er særlig god, for det er den ikke, men fordi den gjør omtrent som forventet av en oppfølger som dette. Den har nok av ansikt fra den første filmen, samt noen nye attraksjoner. Motoren i historien er et stykke på vei effektiv, og handlingen er dyppet i velkjent popmusikk.
Les anmeldelsen av «Sex And The City 2»
Renée Zellweger funker fortsatt overraskende godt som Bridget Jones, med britisk aksent. Ved filmens start er hun singel 43-åring, jobber som nyhetsprodusent i tv. Hun er under sterkt press fra venner og kolleger om å utsette seg for tilfeldig sex. Etter utflukter til rockfestival og barnedåp blir hun til sin store overraskelse gravid. En gift Mr. Darcy (Colin Firth) og en datingmillionær (Patrick Dempsey) er mulige fedre til barnet som vokser i magen.
Det er grunn til å understreke at «Bridget Jones' dagbok» fra 2001 var en overraskende vellykket filmversjon av Helen Fieldings suksessroman. En leken, velspilt og velgjort romantisk komedie som i 2004 fikk den klart svakere oppfølgeren «Bridget Jones – på randen». Årets utgave har blitt en retrofilm, fra åpningsscenen til «All By Myself» til Mr. Darcy som finner fram reinsdyrgenseren.
En gravid Jones' som lar seg kurtisere av to drømmemenn, mens hun prøver å finne ut hvem av dem som har besvangret henne, gjør filmen til en slags utspekulert blanding av den første filmen og «Mamma Mia!». I stedet for at karakterene synger, får vi musikk i bakgrunnen, så forutsigbart valgt at bilder og musikk setter to strek under følelser og scener hele veien. «Let's Get it On» med sex i lufta, «Up where we belong» når han bærer henne, til en slags barne-tv for 40-åringer.
I en retrofiksert pakke leverer filmen tilløp til samtidssatire gjennom unge, nye ledere som vil «modernisere» nyhetsbegrepet i Bridgets tv-kanal. Hennes amerikanske flørt og datinggründer, har blitt styrtrik på algoritmestyrt beregning av kjemi mellom mennesker. Et av problemene til filmen er at handlingen virker vel så kalkulert og algoritme-styrt som medieutviklingen filmen kritiserer.
«Bridget Jones' Baby» har en gravferd, en barnedåp, en fødsel og et bryllup. Den prøver litt for hardt å trykke på alle de rette knappene, og ender som en gjenforeningsfest hvor flere av gjestene ser ut til å være der mer av plikt enn lyst. Morsommere og bedre gjenforeninger finnes, men «omtrent som forventet» er nok tilstrekkelig for mange i dette tilfellet.
Filmen har premiere på kino i Norge fredag 16.september.