På den ene siden; nybakt spellemannprisvinner Gjermund Larsen og sanger Berit Opheim. På den andre; tidligmusikkguru Rolf Lislevand og sønnen André Lislevand. Det var kvelden da folkemusikk møtte barokk. Kvelden der sjangrene gikk over i hverandre, utfordret hverandre og der musikerne spilte hverandre gode. Veldig gode.
Sanger Berit Opheim åpner dette storslåtte møte på mest nedtonede vis, med en nydelig norsk folketone, før spanske barokktoner begynner å pulsere sammen med herlige innslag fra Verdals store spelemann, Gjermund Larsen. Deretter øker tempo og rytmikken strammes idet et verk av den italienske komponisten Diego Ortiz er igang. Det instrumentale verket er groovy med en frisk gambeimprovisasjon som etter hvert videreføres i fele, og med en stødig Rolf Lislevand som holder rytmikken oppe på barokkgitar.
Konserten i Vår Frue kirke byr på et interessant møte mellom to tradisjonsrike musikalske sjangre som smelter sammen. Musikerne henvender seg til publikum mellom flere av låtene for å fortelle litt om musikken. Larsen som vanlig med en solid dose humor, mens Rolf Lislevand og Berit Opheim er mer historiske, men også de med et glimt i øyet.
Det er noen av våre aller fremste musikere som står foran oss. Berit Opheims vokal er nydelig, spesielt når hun er «hjemme» i folkemusikken. Men hun tilfører også sitt særpreg til barokksangene. Samspillet med Gjermund Larsen er også nydelig, noe vi spesielt hører på salmetonen «Våkn opp og slå på dine strenger», skrevet av Thomas Kingo i 1674. Der utfyller de to og Rolf Lislevand hverandre på en fortreffelig måte.
Rolf Lislevand er en ener innen tidligmusikk, og han er sikkerheten selv. Men det som er mest imponerende er hvordan han svinger seg med musikken, hvordan han gir av seg selv og gir et dytt til sine medmusikanter. Øynene er festet på de tre han har rundt seg, og det er bare såvidt han titter ned i notene.
Sønnen Andreas er lovende, men mangler sikkerheten til de tre andre. Det er likevel flott å se at han virkelig gir jernet, spesielt i formidlingen av fransk folkemusikk, som han stemningsfullt serverer sammen med sin far på teorbe.
Konserten veksler mellom rolige salmetoner, tidlig barokkmusikk og nyere folkemusikk, men felles er at de inneholder elementer på tvers av sjangrene. Kveldens høydepunkt er i regi av Gjermund Larsen. Hans låt, med arbeidstittel «Bach øst-polska», er et fyrverkeri. Larsen viser bueteknikk av ypperste kvalitet, og det får publikum til å applaudere i ekstase. Men han stopper ikke der, for Bach blir igjen tolket, denne gang er det cellosuiten i G-dur («Menuett») som får en ny musikalsk drakt. Friskt og frigjort i ekte Gjermund Larsen-stil.
Berit Opheim, Rolf Lislevand, Gjermund Larsen og André Lislevand klarer å få frem det beste fra to stilarter, samtidig som de forener dem på et utsøkt vis med friske og frigjorte improvisasjoner. Slik bare de beste klarer.
