Magnus Myhr kommer fra Klæbu og jobber som danser. Som feminin mann har han opp gjennom livet kjent på en ytre, og indre konflikt mellom det feminine og maskuline. Han spør hvorfor feminine egenskaper ofte blir oppfattet som svake og underordnet.

Danseren har tolket feminitet i danseforestillingen, «I det fjerne, Troja», som vises på Teaterhuset Avant Garden fra 22. februar til 25. februar.

- For meg er det sterkt å være feminin, bare tenk på at kvinner føder barn, sier Myhr.

Vanskelig å vokse opp som annerledes

Danseren vokste opp i Målsjøen i Klæbu på en slektsgård. Han forteller at han er glad for oppveksten han hadde, men det var vanskelig å være annerledes.

- Som barn var det viktig å finne ut hvem man er og hva man liker og ikke liker. Jeg ble opptatt av å finne en farge som kunne beskrive meg, uten å skille meg for mye ut. Jeg valgte grønn, en farge som verken var guttefarge eller jentefarge, sier Myhr.

Selv om oppveksten var vanskelig var Myhr alltid bestemt på at han skulle være seg selv. Han hadde en plan om å komme seg til Oslo og at det ville bli bedre der.

- Til ungdommer som synes det er vanskelig, vil jeg si at det kommer til å bli veldig mye bedre, sier han.

Behandlet som annenrangs

Som danser har han følt at dører har vært stengt, fordi regissører og koreografer ikke er åpne for mennesker som er annerledes. Da han startet på Balletthøgskolen i Oslo ble han overrasket over hvor sterke kjønnsnormene var.

- Det var kjønnet som bestemte hvordan jeg skulle danse. En mann skal hoppe høyt og løfte damene. Siden jeg har mange av de typiske jentekvalitetene ble jeg behandlet annenrangs som mannlig danser, sier Myhr.

Da Myhr var ferdig utdannet, ble han fortalt at hvis han buffa seg opp kunne han kanskje klare det som mannlig danser.

- Heldigvis hadde de ikke rett. Jeg begynte å jobbe med en gang jeg var ferdigutdannet og har nå jobbet som danser i 11 år, forteller Myhr.

Setter karrieren på spill hvis man sier ifra

Metoo-kampanjen har gjort at flere tør å stå opp mot trakassering, men Myhr forteller at det tok lang tid før noen i dansemiljøet turte å stå fram.

- Det er ikke overraskende, fordi dansemiljøet er et hierarki. Når du sier ifra til en maktperson setter du karrieren på spill, sier Myhr.

Siden de fleste danserne er frilansere, er de avhengige av å ha et godt rykte på seg.

- Det tok tid, men det var godt da noen turte å si ifra. Det gjelder ikke bare kvinner, men det er oftest de feminine som blir rammet, forteller Myhr.

Velge selv, uavhengig av kjønn

Myhr ønsker at det skal bli mer åpent for velge hva man selv vil gjøre med livet sitt, uavhengig av kjønnsroller og stereotypier.

- Jeg vil lage kunst som åpner opp, og får folk til å reflektere over det å være menneske og tillate seg selv å være annerledes. I en ideell verden er ikke kjønn viktig, sier Myhr.

- Til ungdommer som synes det er vanskelig, vil jeg si at det kommer til å bli veldig mye bedre, sier Magnus Myhr. Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen