– Fylkesordfører, jeg vil forlengs og frivillig inn i framtida, sa Anne Marit Mevassvik fra Overhalla i Namdalen.

Det var den 3. desember 2013 og Arbeiderparti-politikeren holdt sin første tale som fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag. Norge hadde fått ny blåblå regjering den høsten. Mevassvik så at den nye regjeringen ønsket å endre dagens regionstrukturer. I et forum – og et fylke – med stor skepsis til å dele makta med Trondheim tok hun nå til orde for å samle Trøndelag. Hun var trygg på budskapet – men spent på reaksjonen.

– Jeg husker det var tilløp til applaus, noe som ikke er lov i fylkestingssalen. Ordføreren måtte klubbe dem ned. Og selvfølgelig var det andre som hadde helt motsatt reaksjon. Jeg kjente det da jeg snakka og så det på ansiktene til dem som satt der. Noen ble veldig overraska over at jeg skulle være så tydelig og direkte på den problemstillingen, sier Mevassvik.

Kandidat 1: Marit Heldal

Kandidat 2: Motorpsycho

Kandidat 4: Gustav Witzøe

Kandidat 5: Christian Berge

Kumulert inn i kommunestyret

Hun kom inn i politikken som 33-åring. Mevassvik hadde gått med på å være listefyll på Arbeiderpartiets liste i Overhalla ved kommunevalget i 1999.

«Det går bra sjø, du står langt ned», sa de som vervet henne. Velgerne svarte med å kumulere henne inn i kommunestyret.

Nå, 18 år senere, får hun mye av æren for sammenslåingen av trøndelagsfylkene fra 1. januar 2018. Hun var lenge aktuell som fylkesordfører i det nye storfylket, men partifelle Tore O. Sandvik trakk det lengste strået. Hun søkte også på jobben som fylkesmann, men Frank Jenssen fikk den jobben. Nå blir hun isteden gruppeleder for de 31 Ap-politikerne i det nye fylkestinget.

foto
Kulturheder: Anne Marit Mevassvik gratulerer sanger og Daniel Norum fra Steinkjer under en utdeling av kunststipend fra fylkestinget i Nord-Trøndelag i Namsos tidligere i desember.

Risikovillig

– Mange vil si at du tok en politisk risiko, da du satte din egen jobb som fylkesrådsleder i spill?

– Det er viktig at man som politiker klarer å gjøre det som er riktig, uavhengig av hva det har å si for ens egen fremtid. Vi er valgt av folket til å ta beslutninger på deres vegne. Da må man gjøre det, også når det ikke er populære avgjørelser. Og man må være villig til å risikere sin egen fremtid. Det mener jeg. Det var noe jeg var klar over på forhånd.

foto
På Røros: Anne Marit Mevassvik, Tore O. Sandvik og Odd Inge Mjøen, som blir fylkesrådmann i det nye storfylket, på Røros under en samling av fylkestingsrepresentantene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag i juni.

– Så hvem er mektigst i Trøndelag? Du som gruppeleder i Ap, eller Tore O. som fylkesordfører?

– Det er et helt uinteressant spørsmål.

– Hvorfor?

– Jeg er ikke så opptatt av det. Jeg er opptatt av at vi får til et godt politisk arbeid. Dette blir en ny rolle for meg som jeg skal bruke tid på å finne ut av. Tore O. er en dreven fylkesordfører og kommer til å gjøre en veldig god og viktig jobb for Trøndelag, sier hun.

foto
Hjemme best: – Det er alltid godt å komme tilbake til Overhalla. Her finner jeg ro og fred, jeg har ikke behov for at det skal skje så innmari mye. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde fortsatt som lærer og vært her hele tida. Nå får jeg mer en nok påfyll av alt mulig, sier Mevassvik. Her i julegata i Namsos.

Pedagogen

Hun utdannet seg i utgangspunktet ikke til lærer. Men før politikken tok henne på heltid, jobbet hun i mange år i skolen. Det hender hun savner elevene og lærerkollegene, men tror ikke hun er «brukandes i klasserommet lenger». Like fullt, hun ser at pedagogiske evner også er nyttige i politikken.

– Det handler mye om å klare å snakke med folk, og ikke minst lytte. Selv om det var mange i denne prosessen som mente jeg lyttet altfor lite, sier hun.

Ikke tilgitt av alle

For debattene ble mange og tøffe i Nord-Trøndelag gjennom 2014 og 2015. Mange tok også til orde for en folkeavstemning

– Det var ulike standpunkt og mange som ytret seg imot, spesielt ble det en tøff diskusjon om folkeavstemning. Da den debatten pågikk som hardest, var det vanskelig å tenke at vi skulle klare å gjennomføre det. Samtidig tror jeg tida var inne nå. Det var nå det var mulig å få det til, sier Mevassvik.

– Møter du mange som fortsatt er bitre?

– Det er noen som fortsatt ikke har tilgitt meg det her, og dem møter jeg av og til. Men jeg opplever ikke at det er mange. De aller fleste av de argeste motstanderene har innsett at dette er besluttet, og har gått videre, sier hun.

– Og hva sier du til skeptikerne som mener Trondheim vil suge til seg enda mer makt enn i dag?

– Trondheim er, og vil fortsatt være, ei veldig kraft i Trøndelag. Den magneten Trondheim er verken kan eller skal vi gjøre noe med, fordi den er viktig for oss. Men vi må jobbe for å få en balanse i utviklingen og ta i bruk alle ressursene rundt om i fylket. Det er Trøndelags fortrinn. Der må vi være våkne og vi må spille på lag med Trondheim, sier hun diplomatisk.

foto
Fylkesmakta: Arbeidsutvalget som med noen endringer er fylkesutvalget som starter arbeidet på nyåret. Bak fra venstre: Karin Bjørkhaug (Krf), Elisabeth Paulsen (V), Jan Bojer Vindheim (Mdg), Anita Gilde (Frp), May Britt Lagesen (Ap), Jan Inge Kaspersen (Ap), Gunn Iversen Stokke (Sp), Terje Sørvik (Ap), Torgeir Strøm (Sv) og Tomas Iver Hallem (Sp). Foran fra v. Pål Sæther Eiden (H), Henrik Kierulf (H). Anne Marit Mevassvik (Ap), Tore O. Sandvik (Ap) og Hanne Moe Bjørnbet.

Familien og «heimevernet»

Selv akter hun uansett å holde seg i mer grisgrendte strøk. Etter opphold i Trondheim, Tromsø, Honningsvåg og Leksvik, flyttet hun hjem til Overhalla da hun ventet sitt første barn for noen og tyve år siden. Det var absolutt ikke planen da hun forlot bygda som ung kvinne.

– Det er vel ikke så uvanlig for ungdom fra landsbygda at en synes det er litt kjedelig på den plassen man har vokst opp på. Men når du blir voksen endrer du ofte litt syn på det. Det å ha foreldrene i nærheten betydde mye da jeg skulle bli mor, sier hun.

foto
Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen (til venstre) med Anne Marit Mevassvik og Tore O. Sandvik i mars i år under en et møte på fylkeshuset i Trondheim.

Faren Ottar døde for 11 år siden. Mor Elin har vært, og er fortsatt, helt essensiell for å få familiekabalen til å gå i hop. For det er ikke bare Anne Marit som har en jobb som krever mye reising. Ektemannen Lars Løvold er flyger i Widerøe og er borte annenhver uke.

– Ja, mamma har vært «heimevernet» mitt. Det hadde ikke gått an ellers. Det hadde blitt ustabilt og umulig.

Utenfor barndomshjemmet som hun og familien tok over og pusset opp for noen år siden, står elbilen på lading. Mevassvik er klar for mange turer i det nye fylket – uten rekkeviddeangst.

– Det er et viktig poeng når man er fylkespolitiker at man kan komme fra hvor som helst i fylket, og bo hvor som helst i fylket. Du skal uansett være mye på farten og lære folk å kjenne.

foto
Kandidat 3: «Hun har etter hva jeg kan forstå gjort et fantastisk godt politisk håndverk… etter hva jeg har forstått er dette en person som har evnet å sette sak foran person. Det er historisk sus over at vi nå blir samlet igjen, og det er ingen selvfølge at det skulle gå så glatt som det har gjort», skrev en av innsenderne da Adresseavisen og NRK ba forslag til Årets trønder 2017.