Lørdag sto han på scenen under åpningen av Olavsfestdagene og fremførte bestillingsverket «Kroppen e en saga». Mandag kveld holder han konsert i Vår Frue Kirke med et repertoar basert på et nytt samarbeid med jazzmusikeren Tord Gustavsen. Men det er bare et drøyt halvår siden han og to bandkolleger krasjet på vei hjem fra konsert på Rena i Hedmark. Dagsland brakk tolv bein, og knuste ankelen.

Les også: Sterk historie om å være annerledes

Måtte lære å gå igjen

- De sa fort at det kom til å gå bra, men at jeg måtte lære å gå igjen. Jeg var på sykehus i tre måneder og har sittet i rullestol, gått med krykker, brukt to stokker, og nå benytter jeg en stokk av og til, forteller Dagsland. Vi treffer ham før lydprøvene i Vår Frue Kirke.

- Jeg kommer sikkert til å bruke et år til på å lære å gå vanlig igjen. Men vi var alle heldige som lever. Veldig heldige. Og de konsertene vi hadde blitt enige om på forhånd har jeg gjennomført, sånn som for eksempel Olavsfestdagene. Fra midten av september blir det full rulle, jeg merker jeg er klar for det, sier artisten som fortsatt er 50 prosent sykmeldt.

Ligget på lading

Han tenker på musikk hele tiden. Og han tenkte på musikk da han lå på sykehuset. Det har vært som å ligge på lading.

- Jeg blir fortere sliten enn før, men bare den siste uken synes jeg kapasiteten har økt veldig. Det er på gang. Og jeg kommer til å bli som før, men kanskje gå litt rarere enn jeg gjorde tidligere, sier Dagsland som for lengst har innsett at selv om det går bra, vil det nok på sikt bli mer svømming enn lange fjellturer.

Han synes det er flott å kunne stå på scenen igjen og mener klangbunnen i stemmen har blitt dypere. Ikke fordi han har tenkt så mye på det han har vært igjennom, men fordi han tror det er noe som resonnerer annerledes nå enn før ulykken.

Les også: Hun lager kunst av glemte historier, og stiller ut over hele verden

Konserter med «kaldstart»

- Å stå på scenen er et rom jeg kan. Jeg kjenner scenerommet og trives der, og det gjør at jeg går bedre når jeg er i det rommet. Det føles naturlig og godt. Men i og med at jeg ikke har gjort så mye av dette det siste halvåret må jeg jo kaldstarte på konsertene av og til, sier han humrende.

- Jeg vet ikke hvem i Olavsfestdagene som er synsk, men de ga meg oppgaven med å skrive en låt om kroppen allerede i oktober i fjor. Og så opplever jeg denne ulykken i januar. Kroppen er for øvrig et utrolig bra tema. Kristendommens store problem har jo vært at den er topptung og hodestyrt. De har ofte fornektet kropp og drifter, noe som har vært kilde til mye problematikk. Det er veldig bra at de har fokus på dette i år, sier Dagsland.

Taust på ett sekund

Både teksten og melodien til bestillingsverket ble skrevet etter ulykken.

- Jeg husker jeg sa til Erik at han måtte få med noe om at på ett sekund kan alt bli taust. Kroppen er en saga, en vandring steg for steg. Og sånn ble det: «Din kropp er guds dans over jord, og den er deg. Sol og vind kan temmes på ditt ord. På ett sekund kan du bli taus som jord», siterer Dagsland fra Hillestads tekst.

- Har du tenkt mye på døden etter ulykken?

- Nei, egentlig ikke, men jeg tenkte mye på døden før. Når en slik ulykke skjer er det lett å tenke at du må gjøre noe helt annet med livet ditt, at du er på feil spor. At du må reise til Filipinene, begynne å male, eller gjøre noe helt annet. Men jeg tenkte at jeg ville bare ha mer av det jeg har, og at vi må være her for hverandre. Det kom ingen voldsom åpenbaring av noe, men når du opplever hvor tynn grense det er, så går det en støkk i deg. Det farlige blir kanskje noe forsterket. Og det jeg opplevde var å gå på kanten av stupet, uten å vite det.

Les også: Bleken, Killi-Olsen og Furunes bidrar med kunstverk til utsmykningen av Utøya

Mye hardt arbeid

Da han våknet etter operasjonen lurte han en stund på om han kom til å gå igjen, og om han kom til å bli lykkelig. Han har hele tiden visst at det lå mye hardt arbeid foran ham, og har grudd seg litt for det. Men redd var han ikke.

- Jeg har meditert i over 20 år, og den mentale treningen jeg har gjort kom veldig godt med i en sånn situasjon. Og jeg gleder meg til å kunne gå uten smerter. På konsertdager som dette kjører jeg i meg litt Ibux før jeg går på scenen, sier han smilende og tilføyer:

- At livet er i forandring er kanskje noe vi mennesker synes er aller vanskeligst å forstå. Jeg er vant til å spille piano selv, men under konserten i kveld blir jeg mer historiefortelleren, entertaineren.

- Må du sitte i ro under konserten?

- Jeg må kanskje ha en barkrakk å støtte meg på av og til. Det blir nok ikke noe stagediving, hvis det er det du tenker på, den må jeg nok begrense. Det blir mer Sondre Bratland enn Ozzy Osbourne, avslutter Dagsland.

Les også: Sverre Bjertnæs tar med seg Ibsen på hurtigruta